Anmeldelse: Anders Hammer, “Terroristen fra Bærum – Radikaliseringen av Philip Mashaus”


sakprose

Forlag:

kage

General evaluation:

2022


«Velskrevet og viktig!»

See all anmeldelser

I «Terroristen fra Bærum» forteller Anders Hammer historien om denne mørke dagen. Boka baserer seg stort sett på det samme materialet som hans NRK-dokumentar «Philips vei til terror», så vi kommer tett på gjerningsmannen, familien og venner de el. Men vinklingen er likevel en annen. Denne gangen forteller Hammer historien om et lenge varslet terrorangrep. Hvorfor ble det ikke avverget? Hvordan kunne et slikt angrep skje igjen bare åtte år etter 22. juli?

Hammer er in journalist som alltid tar opp vanskelige spørsmål uten å gi enkle svar. Det har han gjort i sine tidligere bøker om Norges militære nærvær i Afghanistan, og i sine documentary filmer, som i den Oscarnominerte filmen om studentopptøyene i Hongkong, «Do not Split». Også denne gangen forteller han historien i et lavmælt og presist språk uten store fakter. Fokuset ligger hele tiden tett på framfor alt Manshaus, hans adoptivsøster Johanne og hennes mor Ellen. Det er sistnevnte som setter ord på det jeg oppfatter som bokas budskap:

«Jeg føler y jeg går ut offentlig og kler meg litt naken, fordi jeg sier at man må reagere veldig tidlig. Som ikke vi gjorde, da, men som jeg føler vi burde ha gjort».

FORFATTER: Journalist and filmmaker Anders Hammer har skrevet boka om Manshaus.  Photo: Kristin Svorte

FORFATTER: Journalist and filmmaker Anders Hammer har skrevet boka om Manshaus. Photo: Kristin Svorte
see more

Manshaus radicalization

Selv om «Terroristen fra Bærum» tar opp vanskelige og alvorlige temaer, er den enkelt og liketilt skrevet. Boka består av tre deler.

I den første begynner Hammer med å skildre familiens gjøremål denne lørdagen. Vi møter faren som skal synge med koret, Ellen som skal til Drammen for å handle, og Johanne som sover lenge. Hammer tar sec også tid til å beskrive Philips gode humør. Men alt er ikke som det skal være.

«Jeg føler meg ikke trygg» er ikke bare tittelen på første kapittel, men også et sitat fra en av Johannes meldinger til sin portugisiske kjæreste. Allerede på side to el får vite at fem dager tidligere ble det levert en pakke med en skuddsikker vest på døra. Med sikker hand bygger Hammer opp kontrasten mellom det hverdagslige og det nært forestående terrorangrepet. Heller ikke hans kritikk av politiets håndtering av situasjonen, utbasuneres, men skrives inn i historien med detaljer som denne:

«Idet de skal gå ut av moskeen, spør en av polititjenestefolkene: ‘Er han mistenkt?’ Irfan oppfatter det som at han blir mistenkt for å være terrorist på grunn av den mørke hudfargen.”

I den andre delen kaster Hammer blikket bakover og forteller den lange historien om familiens liv og Manshaus’ radikalisering. Den begynner med morens selvmord da han var fire år, og ender med hans forestillinger om at verden skal gå under i en rasekrig mellom hvite nordeuropeere og muslimske innvandrere. Underveis møter vi ham som litteraturinteressert skoleelev, deprimert psykologistudent og medlem i Oslo Skytesenter. Mest oppsiktsvekkende er Hammers gjennomgang av hans søkehistorikk på nettet. Av den går det fram at hans radikalisering de el begynte på et langt tidligere tidspunkt enn tidligere kjent.

Høyreradikale på nett

Allerede i 2017 leste han seg opp på skolemassakre i USA, deltok på nettforum som 4chan og 8chan, og ble en stor tilhenger av den svenske Youtuberen Felix Arvid Ulf Kjellberg, kjent som PewDiePie. Med andre ord mer enn antyder Hammer at Manshaus er en norsk representative of anonymous, unge mennene som blant annet stemte fram Donald Trump som president. Med støtte fra Presidenten og hans rådgivere har de gjort rasisme og kvinnehat akseptabelt, og ført til at drap og terroraksjoner er blitt en slags underholdning på nett for rotløse og forvirrede unge menn.

Under rettssaken sa Ellen at hun hadde tenkt mye på når Manshaus’ radikalisering hadde begynt. “Hva var frøet som gjorde at alt dette begynte å gro hos Philip?”

I stedet for selv å diskutere spørsmålet i den siste delen, nøyer Hammer seg med å skildre rettssaken og livet etterpå, for familien og de muslimske mennene som avvæpnet ham.

Jeg skulle gjerne sett at han i stedet hadde trådt tydeligere fram. Med fordel kunne han ha diskutert og reflektert over de spørsmålene boka stiller. Ikke for å gi enkle svar, men for ikke å etterlate spørsmålene ubesvart. Det ville gjort «Terroristen fra Bærum» til enda viktigere bok.

Leave a Reply

Your email address will not be published.