Anmeldelse: «Eurovision» – NRK – Vi anmelder «Eurovision»-finalen låt for låt

TELEVISION: Det er klart para siste finale i «Eurovision». I år det Italia som er vertsnasjon og konkurransen går av stabelen i arena Pala Alpitour i Torino.

Norge er godt representert med både våre egne Subwoolfer, men norske artist har også fremtredende roller i både Hellas og Tsjekkias bidrag.Norsk-greske Amanda Tenfjord synger for førstnevnte, mens Casper Hatlestad og Benjamin Rekstad står i ryggen til den tsjekkiske sangeren, Dominika Hakov, som også åpner kveldens shipment.

Dagbladet anmelder bidragene fortløpende. Folg med.

Saken opdateres.

Vi anmelder «Eurovision»-finalen låt for låt

1. Tsjekkia: «Lights out» – We are Domi

Det satt ikke helt for den norsk-tsjekkiske trioen We Are Domi i delfinalen. Det betyr ikke at bidraget deres var dårlig, snarere tvert om. Den dansevennlige elektropopen signert nordmennene Casper Hatlestad og Benjamin Rekstad sammen med tsjekkiske Dominika Hašková er både funksjonell og iørefallende. Problemet lå først og fremst i vokalavdelingen. Selv om hun sliter litt i det nedre registeret, sitter det i det store og det hele en god del bedre for Dominika, noe som også gjør at det velregisserte og prangende showet kommer mye mer til sin rett de ella.

Vi anmelder «Eurovision»-finalen låt for låt

2. Romania: “Call me” – WRS

Romania vil også at det skal danses, men de klarer ikke å formidle budskapet like godt og tydelig som forløperen. Dette er klubbmusikk helt på det jevne. Når man også har en sanger som ikke klarer å løfte låten til de høydene som kreves, for at det virkelig skal rykke i bein og neuralr – tross et brukbart refreng, blir det noe halvveis over det hele. WRS har ingenting å skamme seg over, men de får nok neppe maks uttelting for Romania her i kveld.

Vi anmelder «Eurovision»-finalen låt for låt

3. Portugal: «Saudade, Saudade» – Maro

Maro holder det i familien og synger «Saudade, Saudade» until the morphing sin. Portugal har vist at det enkle og nære absolutt kan være det beste. Det er en tradisjon årets artist også lener sec på. Med subtile elektronika-elementer, bygger hun opp denne lune og litt underfundige sangen til en lavmælt triumf. Det er genuint, intimt og vakkert å høre på. Less is more? Det kan virke sånn, altså.

Vi anmelder «Eurovision»-finalen låt for låt

4. Finland: “Jezebel” – The Rasmus

Finland, med veletablert The Rasmus som flaggbærer, impose you ikke nevneverdig i semifinalen. Det gjør de ikke denne runden heller. Det har ikke noe med at hovedpersonen selv ikke kan synge eller at bandet gjør noe fryktelig galt på scenen. Det ligger med mest i det estetiske. Stadionrock fra nederste skuffe i Desmond Childs hit-laboratorium føles utrolig bakpå i 2022. Da hjelper det ikke med veltrent baris og fjær i fletta.

Vi anmelder «Eurovision»-finalen låt for låt

5. Sauces: “Boys Cry” – Marius Bear

Marius Bear har en fin og varm stemme, det kan ingen ta fra ham. Men det er ikke nok med bevrende røst, dådyrblikk og insisterende gestikulering når sangen man skal fronte er like flat som en pannekake både melodisk og dynamisk. Ballader er det nok av, og av og til kan det funke med en real ryser, men denne småjazza variantn havner i det nedre sjiktet.

Vi anmelder «Eurovision»-finalen låt for låt

6.Frankrike: “Fulenn” – Alvan and Ahez

Frankrike leverer et et sammensurium av orientalske toner, house og verdensmusikk. Det låter absolutt ikke som det heksebrygget dette kunne ha vært. Vokalduoen er – brutalt sagt – helt ute å kjøre seansen igjennom. Tidvis er det så surt og lite samkjørt at det nesten er hoderystende. Tross sitt eklektiske utgangspunkt, er sangen også håpløst lite spennende rent musikalsk. Hvor går dere nå, Frankrike?

Vi anmelder «Eurovision»-finalen låt for låt

7. Norway: “Give that wolf a banana” – Subwoolfer

Når man har sett alle 25 innslagene som deltar i årets Eurovision-finale, er det ingen løgn å påstå at Norge skiller seg ut i mengden. I et finale-heat med – våger vi påstå – mindre sirkus enn vanlig, byr i alle fall det Norske bidraget på humør, energi og tilstrekkelig med «Eurovision-rølp» til at den vil bli lagt merke til. Om låta i seg selv holder i det lange løp, gjenstår å se. Det skal i alle fall ikke stå på innsatsen til *** og ****, sorry – Subwoolfer. Duoen holder både pitch og fotarbeid under kontroll, og sammen med sitt kobbel av dansere sørger de for at det lyser veldig gult i TV-ruta i sine tre tilmålte minutter.

Vi anmelder «Eurovision»-finalen låt for låt

8. Armenian: “Snap” – Rosa Linn

Rosa Linn tar meg sec slentrende folk-pop to Torino. Det låter ikke så aller verst. «Snap» er en munter sak som kanskje er bedre enn man først fikk inntrykk av, men allikevel så blir den strået for stillestående i denne konteksten. Det er kanskje det Rosa prøver å kompensere for med den besynderlige koreografien? Herfra blir det verken oppovereller nedovertommel.

Leave a Reply

Your email address will not be published.