Technology

– Banker kan stikke av med forvirringsfortjeneste – E24

Written by admin

Forbrukerøkonom og forbrukersjef oppfordrer folk til å være på vakt. – Folk bør sjekke om banken har satt opp renten eller ikke, og om de har tenkt å gjøre det eller ikke.

OVER: Forbrukerøkonom Hallgeir Kvadsheim tror alle banker vil heve boliglånsrentene nå som Norges Bank har satt opp styringsrenten.
Publisert: Publisert:

Norges Bank hevet styringsrenten med 0,5 prosentpoeng torsdag. et hopp som sist ble gjort for 20 år siden.

Men det betyr ikke nødvendigvis at boliglånsrenten din vil øke tilsvarende, gjør det?

Svaret er dystert, mener forbrukerøkonom Hallgeir Kvadsheim og forbrukersjef Carsten Pihl i Huseiernes Landsforbund.

– Vi har nå tre renteøkninger som modell for hvordan bankene har reagert, og når det gjelder utlånsrentene har bankene slavisk fulgt Norges Bank, sier Pihl.

Bankene setter opp boliglånsrentene selv om de rapporterer store overskudd på disse rentene, ifølge Pihl.

– Jeg er redd for at nå vil også rentene stige, sier Pihl.

også lese

Norges Bank setter opp renten med 0,5 prosentpoeng

– Alle vil sette opp renten

Det samme mener forbrukerøkonomen Kvadsheim. Han forklarer imidlertid at man tidligere har sett at enkelte banker har ligget over styringsrenteøkninger når de har vært med 0,25 prosentpoeng, fordi de for eksempel har underprestert på flere barometre med renter.

– Nå er renteøkningen så høy at alle vil sette opp renten denne gangen, sier Kvadsheim.

Han tror imidlertid det kan variere hvor mye bankene vil stramme renteskruen.

– Det kan være store forskjeller, men jeg tror de fleste vil sette opp renten med 0,4 eller 0,6 prosentpoeng, sier Kvadsheim.

også lese

Hvordan finansierer bankene boliglån?

Oppmuntre folk til å forhandle

Det er ikke slik at det automatisk koster bankene 0,5 prosentpoeng mer å kjøpe pengene du får for å finansiere boligen din. Dette Flere faktorer spiller inn på pengekostnadene til bankene.

– Må bankene sette opp boliglånsrentene?

– Da Norges Bank kvittet seg med styringsrenten, argumenterte flere banker for at styringsrenten ikke var så viktig for utlånsrentene. Når sentralbanken nå setter opp renten, er dette argumentet glemt, sier Pihl.

Derfor oppfordrer det folk til å presse banker med renter.

– Hvis folk synes at rentene er for høye, bør de bytte bank, og med det si klart i fra at det er noe de ikke er enige i. Det er det noen som gjør, men svært få, sier Pihl og viser til en undersøkelse som for et halvt år siden viste at rundt 40 prosent aldri hadde byttet bank.

ENDRING: Carsten Pihl, forbruker- og kommunikasjonssjef i Huseiernes Landsforbund, oppfordrer folk til å legge press på bankene: – Hvis folk synes rentene er for høye, bør de bytte bank, sier Pihl .

også lese

Bankenes rentekutt er annerledes: – Vi er definitivt med i fagforeningen, sier DNB

Du kan stikke av med forvirringsgevinst

Både Pihl og Kvadsheim tror det blir en uoversiktlig situasjon for forbrukerne nå som Norges Bank også varsler flere renteøkninger i fremtiden.

– For bankene er det bra at rentene stiger flere ganger fordi da blir kundene forvirret. For det kan fort oppstå usikkerhet om hva som er riktig rentenivå. På denne måten kan bankene raskt komme unna med denne rotete fortjenesten, sier Kvadsheim.

Forbrukersjef Pihl kommer derfor med følgende appell:

– Folk må sjekke om banken har satt opp renten eller ikke, og om den har tenkt å gjøre det, sier Pihl.

Han tror de store bankene vil varsle høyere renter torsdag ettermiddag eller fredag ​​kveld, mens mindre og flere lokale banker snart vil ende opp med å vente en god stund.

Forbrukerøkonomen Kvadsheim sier at de mest observante bør være unge i etableringsfasen og personer over 50 år med høye og godt forsikrede boliglån.

– Førstnevnte fordi de har veldig høy gjeld i forhold til inntekt, og sistnevnte fordi banken raskt skrudde dem litt opp. De vil være raske fordi det er mindre konkurranse om disse kundene og derfor mer variabel rente, sier Kvadsheim.

også lese

Norges Bank varsler en ny renteøkning i august

Men. Mange vil nok ikke føle et så kraftig rentefall med det første. Dette er fordi de fleste har det som kalles annuitetslån, og Kvadsheim forklarer effekten slik:

– Når rentene går opp, bærer ikke folk med annuitetslån hele kostnaden her og nå, fordi bankene reduserer gebyrene for å dempe effekten av renteøkningen, som i utgangspunktet er velmente. Det er fortsatt bankene som vil tjene mest på dette, sier Kvadsheim.

Fordi denne bevegelsen gjør at du må betale tilbake lånet over lengre tid.

– Det blir fort en pute å betale beløpet på den nye terminen banken har etablert, fordi den er kunstig lav, sier Kvadsheim.

Derfor er Kvadsheims råd som følger:

– Folk bør ta kontakt med banken og be dem øke terminbeløpet, for det kan godt hende at man i dag kan betale litt mer, men om ett eller to år når renten stiger mye blir det verre. til å betale for den økningen, sier Kvadsheim.

også lese

Sjeføkonom om den doble renteøkningen: – Dette var en høy kostnad

Bankene kommer til å være sta

Men hvis boliglånsrentene nå går opp, betyr det i det minste at innskuddsrentene, det vil si rentene du tjener for å ha penger i banken, også går opp?

– Absolutt ikke, sier forbrukerøkonom Kvadsheim. Han legger til:

– Der vil bankene være veldig sta. Innskuddsspreader har blitt sett å avta de siste tre årene. De falt kraftig når rentene også falt, så bankene vil nok gå tilbake til slik de var i 2019 og 2020.

Pihl i Homeowners bemerker at rentene på innskudd har steget saktere de siste årene.

– Det kan ende med at de som har lån må betale mer og da ikke får tilsvarende høye renter på sparekontoen, sier Pihl.

Det største rentehoppet på 20 år: Hvordan takle rentehopp

– Men kan du tenke deg at noen banker vil ofre sparerne for å redde låntakere?

– Da jeg tok opp mitt første boliglån på 19 bue og pil gjorde min lokale sparebank akkurat det. Den gang gikk Time Sparebank ut og sa at vi nå mener at sparekunder bør dekke lånekunder og derfor ikke vil heve innskuddsrentene for å holde lånerentene lave. At de som hadde penger på bok skulle gjøre dette i solidaritet med de som skyldte penger, sier Kvadsheim.

Nå er det imidlertid en helt annen virkelighet, mener forbrukerøkonomen.

– Denne typen tenkning er ikke så tilstede i banker. Alle er ute etter store overskudd. Men det blir spennende å se om noen liker tidsbesparelser på det tidspunktet, sier Kvadsheim.

About the author

admin

Leave a Comment