Nesten samtlige artister i Bergen gir ut musikk denne uken. Det er likevel plass til flere andre i ukens varierte låtbunke.
Black Eyed Peas, Shakira and David Guetta – “Don’t worry”
Ingenting å bekymre sec for her. Bare in ny låt fra Black Eyed Peas. Med Shakira på sterk vokal og David Guetta på… ja, hva han egentlig gjør er som vanlig på de siste hundre feat-låtene hans noe uklart. Låten er et mollstemt nikk av akkordrekken bak «I Gotta Feeling», med åpenbart «BlimE!»-potentiale. Alle som besøker skoleavslutninger i de nærmeste dagene kan bare glede sec.
Hjerteslag – “Fuck Sommeren”
«Du er ute, jeg er her, er det fint å være der», «jeg vet at høsten kommer, så bare fuck din sommer»er noen av de skuffende linjene i Robbie Eideviks forsøk på å videreføre Hjerteslag. Hvorvidt han har juridisk lov skal patentmyndighetene ta seg av. Sammen med et knippe musikere fra tyngre sjangre har han i alle fall fått sin luftigst produserte låt de el, en blanding av «Det Raymond sa» og «Papirsvaner». Dessverre like forglemmelig som sommeren teksten hater. Og da blir jo det man tar i til, for å sitere en stor Hjerteslag-hit, ingenting.
Fuck Sommeren – Single on Hjerteslag
KA2 – «Bare bli elsket»
Sammen med Maria «Zupermaria» Træbakken fortsetter den snålfine bergensduoen KA2 jakten på den ultimate bergenspopen. “Bare bli elsket” is just as intense, hjertebankende følelse som Robbie Eidevik søker. Forskjellen er at det oppleves mindre tilgjort, og mer sant. Slik bare sommerlig popmusikk kan være. Selv når den er forkledd som glinsende yatchrockpop som ella. Med en mer allsidig vocalist hadde dette vært enda mer elskelig.
Han Herman – “Coming Out For You”
Hadde Ka2 fått med seg bergenske Han Herman på vokal, kunne prosjektet deres virkelig lettet. Han her har snirklet seg oppover i oppmerksomhetsgrad siden han ble «oppdaget» på fjorårets Bylarm. Litt klønete kan man melodisk plassere ham tettere på Sondre Lerche på hans andre singel from him. Menu det er alt for enkelt. Herman vrenger det som vrenges kan i en låt som virker litt for enkel i starten, men Han tør å holde igjen akkurat så lenge at det nesten blir legendarisk. Stemmen er uansett til å bli slått i den såkalte bakken av.
Alan Walker and Ina Wroldsen – “Blue”
Ina Wroldsens distinkte vokal og låtskriverevne blir trykket gjennom Alan Walker-kverna. Sammen med ni andre låtskrivere kommer denne lydmessig bredere, men likevel imposing stillestående saken ut som et midtpunkt på dagens halve Walker-album. Produksjonen har fått noen bedre og bredere perspektiver på miksesiden, men fortsetter å levere på det bergenske EDM-ikonets merkelige, Neil Young-adopterte konsept: «It’s all one song».
Lars Vaular – “Vi går opp”
Selvfølgelig er det Lars Vaular som klarer å komme opp med noe så unikt som en klok legaliseringslåt. I started with enkle slagord går «Vi går opp» in smart, men repetitiv beat fra Farris Bad Boy brekket ned over in tekst som like mye er et debattinnlegg. Et velreflektert og fokusert angrep på norsk narkotikapolitikk og et litt mer aggressivt et mot politiets håndtering. Navn nevnes og fakta slippes, og helheten blir litt masete. Men om dette er starten på samfunnsdebatanten Vaular ser jeg fram til fortsettelsen.
Hva er det som spiser meg om natten – “Strong Grusomt”
Klish og Erling Ramskjell (Æ) har slått seg sammen i årets beste/verste bandnavn (stryk etter eget forgodtbefinnende). «Grusomt fort» er seig nesten-ska med en besnærende og bekmørk nordlandsk vokal. Ved første lytt nesten like utilgjengelig som pressebildene. Heldigvis avslører den seg fort som akkurat så vrang og kranglete som musikk burde vært oftere. Og definitivt noe helt for seg selv.
Eminem and CeeLo Green – “The King and I”
Eminem and CeeLo Bruker I motsetning up Doja Cat “Jailhouse Rock” to Baz Luhrmanns “Elvis”-lydspor.” Its author has likhetene i eget og Presleys liv, i en kjappere og smartere tekst enn have har hatt på lenge. Dres produksjon gjør det beste ut av det litt utslitte samplet som binder alt sammen, og CeeLos innspill er egentlig det svakeste her. Likevel åpenbart at dette kommer til å være overalt de neste ukene. Helt konge er det dog ikke.
Jawny and Beck – “Take It Back”
Sladderinteresserte: Jacob Lee-Nicholas Sullenger er eksen til Doja Cat. Alle andre: Dette er et overraskende sinna grep fra den hittil slentrende lofirockeren Jawny. Sammen med Beck skaper han lettmonoton poppunk med sint refreng som høres ut som noen som nylig har oppdaget nittitallet og skjønt absolutt alt. Det er mye Beck it. Kanskje litt mye for enkelte.
Kate Bush – “Running Up That Hill (A Deal with God)” (radio edit)
Den perfekte plasseringen av «Hounds of Love»’s ikoniske mørksentimentale åpner i fjerdesesongen from “Stranger Things” må være den beste bruken av Kate Bush siden Gunhild Øyehaug brukte “Mrs. Bartolozzi» and «Vente, blinke». Med høye plasseringer på listene er det ikke rart at plateselskapet sender ut den 37 år gamle låten i ny radioversjon. Men kjære Warner, det vi trenger nå er å høre Kate Bush slik Max hører henne i «Stranger Things»: På kassett. Fint om dere kan fikse det, selv om dere må implicare høyere makter.
