Christian Lie: Seks argumenter mot markedstimingsforsøk

Av: Sjefstrateg Christian Lie, Fortune

Sannsynligheten for en resesjon i verdensøkonomien er høy og nesten halvparten av de globale aksjemarkedene faller mer enn 20 prosent fra toppen. Skremmende overskrifter og negativ avkastning utløser en intuitiv reaksjon for mange for å gjøre noe med porteføljen.

Dessverre har impulsive beslutninger i kjølvannet av prisfall en historie med dårlig ytelse.

Følg planen

En plan er aldri bedre enn din evne til å holde seg til den. Akademiske studier viser at det gjør mye mer vondt å oppleve en nedgang enn å oppleve gevinster av samme størrelsesorden. Så det er ikke rart vi liker å stresse når vi opplever et kursglidning, samtidig er nyhetsbildet dystert, med advarsler om at ting kan bli verre. Som mennesker har vi også i enhver krise en tendens til å tenke det samme hver gang, nemlig at «denne gangen går virkelig til helvete»! Imidlertid har verden og finansmarkedene alltid gått fremover. Sjansen er stor for at de også gjør det denne gangen.

Seks grunner til at du bør holde deg rolig

Her er seks grunner til at du ikke bør prøve å handle investeringsporteføljen din.

  1. Den normale situasjonen i verdensøkonomien og finansmarkedene er fremgang, ikke nedgang. Siden 1950, for eksempel, har det amerikanske aksjemarkedet steget i omtrent tre av hvert fjerde kalenderår. Dette skyldes først og fremst at positiv vekst i økonomien, kombinert med næringslivets evne til å skape verdier, har ført til økt lønnsomhet og bedriftsverdier over tid. En naturlig del av dette er imidlertid at perioder med fremgang erstattes av perioder med regresjon eller lavkonjunktur. Hvis vi som investorer hadde fulgt Warren Buffetts råd om å se på avkastningstall som et femårsgjennomsnitt fremfor pr . kalenderår, ville mye bekymring vært unngått.
  2. Hvordan det går med investeringer trenger ikke ha sammenheng i tid med hvordan det går i økonomien. Derfor er det lett å feillese signaler om vekst, arbeidsmarkeder, inflasjon og renteutvikling med investorforventninger. Mens makrotall ofte er etterpåklokskap, ser investorer alltid på fremtiden. I praksis betyr dette at et negativt vendepunkt i markedene ofte oppstår før økonomien forverres og snus før økonomien tar seg opp igjen. Under finanskrisen snudde for eksempel det amerikanske aksjemarkedet i mars 2009, mens arbeidsmarkedet ikke ble bedre før i februar 2010.
  3. Det er fristende å selge hvis du tror prisene vil gå lavere. For en langsiktig investor betyr dette ikke én, men to beslutninger. Mange vil mene at de bør returnere pengene til markedet når ting ser bedre ut. Så utfordringen er å vite når vendepunktet vil komme i markedene, men ofte vil dette skje mens de negative nyhetene om økonomien fortsatt dominerer. Hvis du går glipp av de beste dagene eller månedene etter det positive vendepunktet, kan dette redusere ytelsen på lang sikt betydelig. Syv ulike studier som har målt avkastningen til private investorer sammenlignet med fondene eller markedet de investerer i, viste en gjennomsnittlig underavkastning på 2 prosent. år.
  4. Rentefond har utviklet seg unormalt svakt de siste månedene. Å selge slike fond ved en negativ kursutvikling er å ta et i utgangspunktet unødvendig tap. Årsaken til dette er at rentepapirer i rentefond har kontraktsfestet avkastning ved løpetidens slutt. Dette betyr at med mindre selskapet som har utstedt obligasjonen misligholder sin gjeld, vil investoren (rentefondet) motta den avtalte og positive renteavkastningen pluss det investerte beløpet ved lånets forfall. Å selge obligasjonsfond med negativ avkastning i et marked med stigende renter bidrar også til å miste en stadig høyere løpende avkastning, da nye obligasjoner (med høyere rente) gradvis erstatter gamle obligasjoner (med lavere rente) i fondets portefølje.
  5. I dag snakkes det mye om muligheten for en resesjon, som kan forsterke prisfall i finansmarkedene. Resesjon er et konsept som ikke er lett å forholde seg til som investor. Vi vet ofte ikke om vi er i en lavkonjunktur før den går mot slutten eller den er over. Grunnen til dette er at i USA, for eksempel, definerer National Bureau of Economic Research når en resesjon kan ha inntruffet. USA har hatt 12 resesjoner siden andre verdenskrig. Måten aksjemarkedet har reagert på før og etter dette viser hvor vanskelig det er å forutsi markedsutviklingen basert på om en resesjon er nært forestående eller en realitet. Det var så mange tilfeller av aksjekurser som steg og falt i S&P 500 i løpet av de siste seks månedene før resesjonene traff. Like overraskende er det kanskje at det samme skjedde i perioder med lavkonjunktur. Med unntak av 2001-02 var det en positiv avkastning et år etter at resesjonen tok slutt. Det var positiv avkastning tre og fem år etter resesjonen i alle tilfeller, med en gjennomsnittlig avkastning på henholdsvis 49 og 230 prosent.
  6. Det siste argumentet for å unngå markedstiming har å gjøre med dine egne forberedelser. Ikke bare mentalt, at du selv erkjenner at «aksjer ikke bare går opp», men også hvordan investeringsporteføljen din er skrudd sammen og skreddersydd dine forutsetninger og risikotoleranse. Når det gjelder sistnevnte kan det være viktig å merke seg at opplevd risikotoleranse kan avvike fra faktisk risikotoleranse, spesielt dersom det er liten erfaring med store forverringer i finansmarkedene. En portefølje som består av mange ulike byggeklosser vil typisk tape mindre verdi enn om den hadde alle pengene sine i aksjefond. Mindre negativ avkastning betyr at du blir positiv raskere når markedene snur, og du kan igjen delta i det Albert Einstein kalte verdens åttende vidunder; rente renteeffekt.

Leave a Reply

Your email address will not be published.