– Dette kommer til å svi – VG

For første gang på 20 år har Norges Bank besluttet å heve styringsrenten med 0,5 prosentpoeng. Det blir dyrere tider for nordmennene, og flere økonomer varsler.

Publisert:

kom opp på torsdag rentemøte klokken 10. Styringsrenten øker fra 0,75 til 1,25 prosent.

– Dette vil gjøre vondt, spesielt for gjeldstilte husholdninger.

Dette sier Storebrands makroøkonom og leder for globale renter og allokering, Olav Chen.

– Nå er ulven her.

– For nordmenn flest vil dette svi. Den doble forstørrelsen vi ser er helt ekstraordinær, sier han til VG.

Norges Bank har tidligere vært svært forsiktige med å sette opp renten over 0,25 prosentpoeng av gangen, men nå ser vi en endring.

NHH-økonom Ola H. Grytten er enig:

– Det er ikke vanlig å laste opp to rom samtidig, sier han.

Chen forklarer videre at norske husholdninger er i verdenstoppen når det kommer til gjeld:

– Økonomer har kalt ulv-ulv i rundt 20 år. Nå er ulven her, sier han.

ULVEN KOMMER: Makroøkonom og leder for global rente og allokering i Storebrand, Olav Chen, tror dagens renteheving kan få drastiske konsekvenser.

– Du må justere utgiften

For en husholdning med tre millioner i lån vil en renteøkning på 0,50 prosent bety om lag 15.000 kroner mer i året i rentekostnader, sier økonom ved Universitetet i Oslo (UiO) Martin Blomhoff til VG. Holm.

– Da spiller andre ting inn. Når rentekostnaden din øker, får du et større rentefradrag. Når du trekker fra 22 prosent, blir det ca 12.000.

Blomhoff Holm bruker som eksempel en familie med to inntekter på rundt 450.000 kroner. Etter skatt har husholdningen rundt 500.000 å forholde seg til.

Frykter du konsekvensene av rentehoppet? Ta kontakt med VG-journalisten her!

Da spiser renteøkningen opp 2,5 prosent av budsjettet, regner han.

– Folk bør forberede seg på å bli tøffere, sier økonom.

I tillegg ventes det flere renteøkninger fremover. Sentralbanksjef Ida Wolden Bache varslet at styringsrenten trolig vil stige til 1,5 prosent i august.

– Folk bør sette av reservepenger hvis de ikke allerede har gjort det. Den må kunne takle 8-10 renteøkninger de neste 18 månedene, sier Chen.

Cecilie Tvetenstrand, spare- og forbruksøkonom i Storebrand, er enig:

– Se hva boliglånet vil koste deg med fire prosent boliglånsrente. Hvis du har mulighet, bør du begynne å sette av det beløpet på en reservekonto i dag.

Dessuten bør man se på kontoutskriften og se hvilke småbeløp som kommer ut hver måned, og begynne å kutte ned på mindre utgifter tidlig. Ikke vent med å justere til renten når smertegrensen din, oppfordrer han.

– Selv om prisene stiger, vil det fortsatt skje uforutsette ting. Plutselig må du til tannlegen, eller det skjer noe med bilen eller kjøleskapet som koster mye. Å ha en støtdemper på plass vil bli enda viktigere i fremtiden.

Forutsi en rekke renteøkninger

Nordmenn har levd med lave renter i flere år, men Norges Bank har advart om at økonomien er forbi det normale: Inflasjonen har skutt fart i kjølvannet av pandemien og krigen i Ukraina, både her og internasjonalt.

Derfor økes renten i samme takt.

Styringsrenten er Norges Banks viktigste virkemiddel for å gjennomføre pengepolitikken. I forrige rentevedtak i mai 2022 ble styringsrenten satt opp fra 0,50 til 0,75 prosentpoeng. Under pandemien var det 0.

Renten ventes å stige i fire omganger i løpet av 2022, og totalt syv ganger innen utgangen av 2023. Sentralbanken melder i dag at renten skal opp i 3 prosent innen neste sommer.

be folk forberede seg

Blomhoff Holm ber folk forberede seg på høyere renter, men han tror ikke vi når en styringsrente på tre prosent.

– Når Norges Bank legger frem langsiktige prognoser, bruker den en modell som undervurderer effekten av renten på forbruket. Jeg synes det er greit å øke nå, men jeg synes fortsatt treprosentbanen er for høy.

Olav Grytten er uenig. Han sier til VG at han tror vi vil se en styringsrente på 3 prosent relativt raskt. Ifølge ham vil husleien også øke enormt sammenlignet med i dag:

– De som tidligere har hatt et boliglån med en rente på 2 eller 2,5 prosent, må nøye seg med å ta opp inntil 5 eller 5,5 prosent, sier han.

– Det vil koste så mye at dersom folk ikke kan ta seg av forbruket sitt, er det mulig at noen må få tak i boliglånet, avslutter Grytten.

Leave a Reply

Your email address will not be published.