Technology

Fergene har gjort det. Men den grønne endringen i havet går sakte. – E24

Written by admin

Norge har sannsynligvis en lang vei å gå for å nå ambisiøse klimamål for skipsfarten. Det trengs 900 nye «grønne» skip innen 2030 for å halvere utslippene.

Tre av de fem fergene som går mellom Horten og Moss er nå elektriske. Men utenfor fergesektoren er det få grønne skip.
Publisert: Publisert:

Innovasjoner vekker oppmerksomhet. I fjor fikk Oslofjord verdens største elektriske ferge.

– Den går mer stillegående og det er godt å ha mindre utslipp.

Slik svarer passasjerene ombord på Bastø Electric på spørsmål om hvordan det er å reise elektrisk mellom Horten og Moss.

Skyttelen er en av tre batteridrevne ferger som nå trafikkerer denne ruten. Når lastesystemet også er oppe og går på Moss om noen uker, vil ferger kunne laste på begge sider av fjorden. Utslippene fra fergetilbudet vil da reduseres med 75 prosent.

Det har vært lignende avbrudd på mange fergeruter opp og ned langs kysten.

Ser ikke en ny bølge etter fergene

Fergerevolusjonen kan gi inntrykk av at økologisk endring i skipsfarten går for fullt. det gjør det ikke Bak fergene er det ingen marine av utslippsfrie skip.

– Ferger representerte den første bølgen av grønnere skipsfart, men vi ser ikke en ny bølge.

Det sier Magnus Eide. Han er prosjektleder for Grønt sjøtransportprogram. Mer enn 100 bedrifter deltar i dette programmet, og til dags dato har det deltatt i mer enn 40 pilotprosjekter.

Bygger fortsatt fossile skip

Norge har satt seg et mål om å halvere skipsfartsutslippene innen 2030. For å nå disse målene er Norge anslått å trenge 700 nye lavutslippsskip og 400 nullutslippsskip.

I følge en oversikt fra klassifiseringsselskapet DNV var status ved utgangen av 2021 som følger: Norge har 139 skip med lav- og nullutslippsskip.

Blant disse har 59 nullutslippsvirksomhet, hovedsakelig ferger og mindre passasjerfartøy. Dette er det dobbelte av hva det var i 2019, men det er ikke et tempo som kommer til å fortsette.

I 2021 var det kun 46 skip med grønn teknologi i ordreboken til norske rederier. Det er 32 færre enn for tre år siden.

Norske redere fortsetter å bygge konvensjonelle skip som skal gå på fossilt brensel i 20 til 30 år. Ifølge Sjøfartsdirektoratet er to av tre nybygg fortsatt basert på fossiler.

-VJeg må gå mange turtall for å treffe målene, sier shippingdirektør Knut Arild Hareide.

Barometeret synker mot det mørkerøde

Hvert annet år har DNV laget et barometer for grønn transformasjon av shipping. Det siste barometeret tegner et bilde av en bransje med «lavt justeringstrykk». Rapporten oppsummerer situasjonen slik:

  • Dagens tiltak har ikke ført til nødvendig omstilling.
  • Utslippene vil ikke reduseres nok til å nå 2030-målet.
  • Ferger har ledet an, men nullutslippsskip mangler fra andre flåtegrupper.

– Pilen er lavere i barometerets røde område enn den var for to år siden. Tiden begynner å bli knapp, sier Eide.

Det har tatt åtte år å elektrifisere fergene, inkludert skipene i indre Oslofjord (bakgrunn). – Men innenfor andre flåtegrupper går det tregt, sier prosjektleder Marius Eide ved Grønt skipsfartsprogram.

I tillegg til ferger har det grønne skiftet gått lenger på andre passasjerskip:

  • Color Line utplasserte et hybridskip i Sandefjord-Strømstad i 2019.
  • Kyruten-skipet, på ruten Bergen-Kirkenes, kan gå i opptil fire timer på batteristrøm.
  • Hurtigruten er i ferd med å oppgradere sine skip. Tre av dem får batteripakker.
Kystrutens nye skip, Havila Castor, var det første skipet i sitt slag som seilte inn Geirangerfjorden på batteristrøm. Fra og med 2026 må alle skip gjøre dette.

Skal bygge et hydrogendrevet frakteskip

Innenfor andre grupper av skip skjer det mye mindre. Det mest omtalte prosjektet er et hydrogendrevet lasteskip hvor Heidelberg Cement og Felleskjøpet Agri gikk i spissen.

Administrerende direktør Arild Hoff i Egil Ulvan Rederi i Trondheim sier prosjektet er i live og intensjonen er at fartøyet skal stå ferdig innen 2024.

– Tilbud er sendt til norske og utenlandske verft. I løpet av året vil vi være klare til å signere en byggekontrakt, sier Hoff.

Det statseide selskapet Enova støtter også utviklingen av ammoniakkdrevne tank- og personbiler, og hydrogendrevne container- og fiskefartøy.

De første kan bli lansert om tre eller fire år, men det vil trolig ta litt tid før resten av flåten gjør det samme.

Verdens første hydrogendrevne frakteskip skal settes i drift i 2024. Det vil seile under en langsiktig kontrakt for Heidelberg Cement og Felleskjøpet Agri.

Jeg kunne ha oppnådd mer ved å stille krav

Det er ikke mer enn ni år siden Norge fikk sin første elektriske ferge. Nå er det rundt 60 av dem. Elektrifisering har i stor grad blitt utført som følge av anbudskrav fra Statens vegvesen og fylkeskommunene.

Myndighetene har imidlertid ikke tatt i bruk samme verktøy for andre fartøysgrupper.

– Det er liten forståelse blant politikerne for hva som er mulig å gjøre. Vi mangler midler til å kunne implementere teknologien, sier Frederic Hauge ved Bellona.

Det handler ikke om teknologien lenger, ifølge Magnus Eide. Utfordringen er å implementere det. Eide trekker frem de to hovedinstrumentene:

  • offentlig kjøpekraft.
  • Støtte for å dekke ekstra kostnader.

– Det handler om politisk vilje. Hadde det vært vilje, kunne vi fått til mye, mener Eide.

Det tas ikke i bruk nye kraftanlegg på land.

Men på et tidspunkt er Norge på rett vei, og med rette. Dette gjelder utviklingen av landstrømsystemer, som kan hjelpe skip med å slå av motorene når de ligger til kai.

Kystverket har registrert 162 av disse kraftverk på landNår et skip ligger til kai, trenger det fortsatt strøm. Dette er dekket med hjelpemotorer som bruker oljebasert drivstoff. Ved å koble seg til landstrømnettet (landstrøm) kan kraftbehovet dekkes av strøm.. Ytterligere 41 er i planleggings- eller utviklingsprosessen.

Det bygges landkraftverk langs hele kysten, for å redusere utslippene mens skip ligger til kai. Dette anlegget i Ålesund er blant de største og skal betjene cruiseskip når det står ferdig til høsten.

Men flere av anleggene er knapt tatt i bruk. Det skrev avisen nylig Helg om installasjonen i Mosjøen. Den har holdt på i to år, men så langt har ingen skip kommet på nett.

Kystverket bekrefter at det kan være relativt høy bruk av energi på land i enkelte havner, mens det kan være lite bruk i andre.

– Årsakene til dette kan være at skip som anløper havner ikke er tilpasset å bruke energi fra kysten, forklarer avdelingsleder Tore Relling i Kystverket.

Han mener at én faktor kan påvirke bruken: Krav til rederier.

– Vi ser i dag at enkelte oppdragsgivere, som Equinor, etterspør rederier angående bruk av energi på land.

også lese

Slik kan vi redde Norge fra klimakrisen

også lese

Vil ikke heve fornybare ambisjoner etter knekkede tall

også lese

Ta grep for å sikre mer solkraft i borettslag: – Et stort trøkk

About the author

admin

Leave a Comment