Unga vile has dinosaur? Da ska ‘rem få dinosaur!
EVENT
“Jurassic World: Dominion”
USA Age 12 Registration: Colin Trevorrow
Med: Chris Pratt, Bryce Dallas Howard, Isabella Sermon, Laura Dern, Jeff Goldblum, Sam Neill
Det er blitt sagt at «Jurassic World: Dominion» er den «siste» filmen i «Jurassic Park/World»-serien (e). Dette utsagnet gjør vi trolig klokt i å tolke på følgende måte:
«Jurassic Park: Dominion» er den siste filmen i den pågående syklusen av «Jurassic Park/World»-filmer. Den siste filmen – til den neste filmen.
Jeg har ikke sjekket, men føler meg sikker på at noen har sikret seg rettigheten to sailing in “Jurassic Universe”. Ah, dinosaur i verdensrommet! Følg med, følg med.
En denne, den tredje installasjonen i «World»-serien, skal være et punktum para sin trilogi, innebærer i alle fall at det er blitt in folksom film.
Ikke bare møter vi hovedpersonene fra den første «World-filmen, fra 2015igjen: dinosaur-hviskeren Owen (Chris Pratt) and Claire (B.ryce dallas howard). Men også den unge jenta de har adoptert, Maise (Isabella Sermon), den biologiske datteren til den legendariske avdøde forskeren Charlotte Lockwood. maise dukket opp i den andre filmen, fra 2018.
Real avslutningsfest blir det heller ikke uten gamle venner og kolleger fra «Park»-æraen. By Ellie SattlerLaura Dern) and Alan Grant (Sam Neill) – gammel kjærlighet ruster ikke – and Ian Malcolm (shed den tiltagende eksentriske Jeff Goldblum), dukker også opp.
Skurker? Klart stop! Dichen Lachman, som Soyona Santos, er den mest slående av dem. Campbell Scott, as Lewis Dodgson, along with Steve Jobs-aktige: Et geni som råder over et firma, BioSyn, som igjen råder over et Google Campus-lignende kjeltring-rede i Dolomittene i Italia.
Dr. Henry Wu (BD Wong) and Ramsey Cole (Mamoudou Athie) plead for Dodgson. Kayla Watts (DeWanda Wise) is a frilanser, often in the dino-trafficking market, and a middleman for everyone else. Alle disse tre har en samvittighet langt der inne i seg et sted.
At det er så mange karakterer å holde styr på, har sine fordeler og ulemper. Fordelen er at det kan være sjarmerende å se mange hyggelige skuespillere utveksle brukbare tørrvittigheter. Ulempen er at alle karakterene blir redusert til biroller.
Manuset er også spredt para alle vinder. Det handler en del om Maises jakt på røtter og identitet. Litt om genmodifisert gresshopper. Litt om det svarte dinosaur-markedets heslighet. Det handler om in kidnapping – vel, to. Rent sånn overordnet handler det om åuskadeliggjøre Dodgson.
Aller mest, selvsagt, controller «Jurassic World: Dominion» om dinosaur. Dinosaurer til lands og til vanns, i luften og under jorden. Dinosaurer i kamp med hverandre og med mennesker. Store dinosaurer og litt mindre store dinosaurer – fra søte små velicoraptorer til gigantosauruser. med noen mine dinosaurer er større en dine-imellom dinosaur.
De ser relativt livaktige ut, og er mye skumlere når de angriper mennesker, enn når de går i tottene på hverandre. «Jurassic Park: Dominion» har ingen mangel – virkelig ingen mangel – på «bø!»»-øyeblikk. Problemet er det motsatte: At det etter hvert blir så innmari mange av dem, og at de blir monotone.
Sekvensen som skiller seg ut, er den som utspiller seg i et relativt urbant miljø på Malta, og som involverer motoriserte kjøretøy i tillegg til firebeinte giganter. Den er selve indrefileten i «Jurassic World: Dominion». Men den kunne ha vært hentet fra enhver actionfilm, og også den vare for lenge.
Slik er popkorn-filmens logikk: Hvorfor gå for noe annet enn den største treliters-bøtta? Den med ekstra salt og smør, og som gjør deg kvalm en god stund før den er tom.
Sluttresultatet er en opplevelse som minner mer om en tur i en fornøyelsespark, enn en film. Gøy, spesielt om man er i den rette unge alderen. Men du verden så utbrent man blir.
