Technology

Forbruk, økonomi | Gode ​​nyheter fra storbanken: tror kurstoppen snart er nådd

Written by admin

(nettavisen) Inflasjonen i Norge er nå på 6,3 prosent, det høyeste nivået siden 1988. Faktisk er den reelle prisøkningen – inflasjonen – på 8,2 prosent hvis det ikke hadde vært for subsidier på strømmen.

Husholdningene er nå tynget av høyere matvarepriser og fortsatt høye drivstoff- og strømpriser. Dessuten er rentene på vei opp.

Inflasjonen i juni er mye høyere enn arbeidslivets parter har lagt til grunn (se nedenfor). Men Cekov har også gode nyheter for husholdningene: Nordea tror den samlede inntektsveksten fra 2021 til 2022 vil være mye høyere enn årets lønnstak på 3,7 prosent.

RB: Handlekurven har blitt mye dyrere fra februar til i dag

Opp til 4,5 prosent

– Ja, vi tror på en samlet lønnsvekst på mellom 4 og 4,5 prosent, og den kan bli enda høyere. En ting er det sentrale rammeverket for frontlinjetemaer, men vi har også lokale påfyll på arbeidsplassen og mange bytter jobb. Det er god etterspørsel etter arbeidskraft.

– Nå mener jeg 4,5 prosent er et rimelig anslag. I beste fall kan norske husholdninger ha en sidelengs utvikling i kjøpekraft, men det er en sjanse for nedgang, sier han.

– Vil fallet i kjøpekraft i år påvirke lønnsavregningen neste år?

– Avviklingen av lønn er litt «done, done». Og vi fortsetter å anta 4 prosent lønnsvekst neste år og 3 prosent prisøkning, svarer Cekov. En reallønnsnedgang på 1 prosent i år kan med andre ord snart utlignes neste år.

fall om høsten

Den andre gode nyheten for husholdningene er at Nordea og Cekov tror høy inflasjon vil avta gjennom året. I juli kan den stige til 6,5 prosent, men en grov prognose nå er rundt 5 prosent som gjennomsnittlig vekst fra 2021 til 2022.

– Strøm- og energiprisene begynte å øke spesielt etter sommeren i fjor, og vi tror at den generelle prisveksten vil begynne å avta fra august. Men til tross for strømtilskuddet vil prisene holde seg på et høyt nivå, sier Cekov.

Partene i arbeidslivet legger mye vekt på hva beregningsteknisk utvalg (TBU) får ut av anslagene. Og utvalget forventet i mars en gjennomsnittlig prisøkning fra i fjor til i år på 3,3 prosent. Dette ga en grense for såkalte frontalfag på 3,7 prosent.

Overrasket

Inflasjonstallene for juni overrasket eksperter. Nordea Markets ventet en årlig vekst i juni på 6 prosent, noe mer enn sine konkurrenter i DNB Markets (5,7 prosent). Matvareprisene steg i juni, noe som er uvanlig.

– Vi ble litt overrasket over at drivstoffprisene steg så mye. Vi trodde på en økning her på 6 prosent, men resultatet ble nesten 13 prosent. Strømprisene svinger mye og resultatet ble en marginal økning fra juni til juli.

– Og så overrasket de matvareprisene med en uvanlig oppgang i juni, og de vil definitivt fortsette å stige neste måned, sier makroanalytiker Dane Cekov i Nordea Markets til Nettavisen.

Stor økning

Nettavisens handlekurv viser en samlet økning på 16-17 prosent for et 30-talls utvalgte matvarer, men kan roe seg i løpet av måneden.

– Hvor mye tror du matvareprisene vil stige?

– Vi forventer en ganske moderat økning på 5 prosent, men den kan overraske ved å øke, svarer Cekov.

Han påpeker at det spesielt var matvarepriser, transporttjenester og hotell- og restaurantpriser som presset inflasjonen opp i juni. Nordea tror at disse prisene kan øke ytterligere i løpet av sommeren.

Cekov og kollegene tror også på høyere flypriser neste måned på grunn av den høye reiseaktiviteten i juli, kaoset i Europa og streiken i SAS. Det er også god etterspørsel etter hoteller og restauranter, som til sammen utgjør 6 prosent av Norges konsumprisindeks.

Høyere importpriser

Norske priser steg i juni mindre enn prisene på varene og tjenestene vi kjøper i utlandet, importprisene. Cekov sier det er litt overraskende at importprisene bremset veksten, det var spesielt norskproduserte varer som steg.

– Men vi tror at importprisene kan stige mer. Dette skyldes svakheten i den norske kronen og stigende priser i utlandet. Importert inflasjon driver opp kjerneinflasjonen, det samme gjør lønnsveksten her hjemme.

– Det er press på lønningene og et stramt arbeidsmarked, som er en av hovedårsakene til at Norges Bank hevet renteprognosene i juni. Stigende priser betyr ikke alt, men de er en av de viktigste faktorene for renten, sier Cekov.

Godt over

Norges Bank styrer sin rente- og pengepolitikk i samsvar med den underliggende inflasjonen i selskapet – kjerneinflasjon. Her ser man bort fra de sterkt svingende energiprisene og endringene i avgifter. Jo høyere denne inflasjonen er, desto større er risikoen ved å isolere sterkere renteøkninger.

Den langsiktige målprisen er 2 prosent. Sentralbanken selv ventet at kjerneinflasjonen i juni skulle være over 3 %, men den kan stige til mer enn 4 % i august. Dette kan legge mer press på rentene.

– Vi mener Norges Bank holder fast ved planen og setter opp styringsrenten i august til 1,5 prosent. Det var de veldig tydelige på under rentemøtet i juni. Før det ordinære rentemøtet 23. september vil det bli gjort nye beregninger og vi kan utelukke at dette legger mer press på rentene, sier Cekov.

Nordea Markets mener imidlertid det er for tidlig å konkludere om Norges Bank vil legge til ytterligere 0,50 prosentpoengs gevinst i september. Men den første økningen på 0,25 prosentpoeng kommer allerede i august.

5 prosent boliglånsrente

Nordea Markets tror at styringsrenten innen utgangen av 2023 vil være 3,25 prosent. I så fall vil en typisk boliglånsrente ligge på rundt 5 prosent, 2 prosentpoeng høyere enn i dag. Usikkerhet i Europa og energikrisen taler for lavere renter, uventet høy inflasjon her hjemme for høyere renter

Den underliggende prisstigningen fra juni 2021 til juni 2022 på 3,6 prosent er nå nær den høyeste målt (3,7 prosent) siden disse målingene startet i 1995. Den rekorden kan bli slått i juli og august.

Norges Banks rentekomité avslutter sine evalueringer fredagen før rentemøtene, altså 17. september. Da fikk sentralbanken blant annet inflasjonstallene for august (publisert 10. september).

About the author

admin

Leave a Comment