His reddest hun «Bambi» fra den sikre død:

Klokka er snart fem om morgenen i Trøgstad i Indre Østfold kommune. Sola er på vei opp, og landbruksministeren er invitert for å være med på et prosjekt der det handler om å redde nyfødte rådyr fra slåmaskinene.

Bransjeorganisasjonen UAS Norway og Indre Østfold kommune stiller med droner. Fra lufta får man raskt oversikt over enga som snart skal slås. Og det tar bare noen minutter for man finner en lysende flekk på det termiske bildet som dronene tar. Morgenens første rådyrkalv er funnet.

hylende radyr

Landbruksminister Sandra Borch går sammen med kommunenes viltforvalter Pål Sindre Svae ut i gresset og finner rådyret. Borch tar på hansker og viltforvalter Svae røsker opp noe av gresset som de pakker rundt den nyfødte kalven. Tanken er å forhindre menneskelukt på kalven slik at den ikke blir avvist av moren. Så legges den i armene til ministeren som bærer den ukegamle og hylende kalven ut av enga.

GJEMMER SEG: Rådyrkalvene er umulig å få øye på for bonden i det høye gresset.  Photo: Aage Aune / TV 2

GJEMMER SEG: Rådyrkalvene er umulig å få øye på for bonden i det høye gresset. Photo: Aage Aune / TV 2

– Det er utrolig givede og en stor opplevelse å få være med på dette, forteller Borch til TV 2 mens hun holder det lille dyret tett til brystet.

Hun skryter av det store frivillige arbeidet som nedlegges rundt omkring i landet for å forsøke å redde dyrene.

– Jeg setter stor pris på det. Dette er en stor utfordring flere steder i landet. Dette viser også det store engasjementet for dyr og dyrevelferd. Det er jo helt fantastisk det frivillige gjør, sier Borch.

REDNESS: Landbruksministeren bærer in rådyrkalv ut av faresonen. Photo: Aage Aune / TV 2

10,000 dode dyr

Nå vil hun bruke dette engasjementet til å se på hva som kan gjøres for å spre denne innsatsen til flere kommuner.

I Indre Østfold samarbeider kommunen godt med den lokale jeger- og fiskeforeningen. Også bøndenes organisasjoner deltar. Bransjeorganisasjonen UAS Norway er også ivrige i å vise fram hva dronene kan brukes til. De deltar på morgenens prosjekt med både droner og dronepiloter.

Vidar Holthe har jobbet og forsket på dette i mange år. Han er utmarksrådgiver for Norges Skogeierforbund.

DRAPSMASKIN: Slåmaskina feier over jordet i 25 kilometer i timen. De små rådyrkalvene har ingen sjanse til å komme seg vekk på egen hand. Photo: Aage Aune / TV 2

– Det er dessverre veldig mange rådyrkalver som går med i slåtten. Jeg vil estimere rundt 10,000. Det kan hende tallet er høyere, men jeg tror neppe det er særlig lavere, sier han.

Hvis dette tallet stemmer, betyr det at så mange som hver fjerde rådyrkalv drepes i slåtten.

Bonde Håvard Rud i Trøgstad er veldig glad for hjelpen og støtten han får fra droneprosjektet. Han liker slåtten om sommeren, men de mange rådyrkalvene som mister livet ødelegger for opplevelsen. They have har ingen mulighet til å se de nyfødte kalvene i det høye gresset.

REDD FOR Å DREPE: Bonde Håvard Rud er fornøyd med at droneteamet fra kommunen hjelper til med å redde ut rådyra.  Photo: Aage Aune / TV 2

REDD FOR Å DREPE: Bonde Håvard Rud er fornøyd med at droneteamet fra kommunen hjelper til med å redde ut rådyra. Photo: Aage Aune / TV 2

three-way work

– Dette har gjort slåinga mye bedre. Tidligere var det stressende å vite at du kom til å kjøre i hjel rådyr. Slåtten er vanligvis en trivelig jobb, men rådyra gjør at du sitter på nåler og venter på at noe skal skje, forteller han til TV 2.

Para han merker ikke om han kjører over et av dyrene. Men på neste runde oppdager have restene av rådyrkalven.

– Jeg vil si at det skjedde hvert år. Vi må samarbeide med dronepiloten sånn at vi kan slå rett etter at de har vært her, sier han.

Døde rådyr er farlig for kua også, siden det kommer i foret. Så de er svært takknemlige para dette tilbudet.

Nå kan han ringe til kommunen eller til Asbjørn Ness i Indre Østfold Jeger og Fisk, og be dem om å sjekke enga før han skal slå.

– Vi redder ikke alle, vi har ikke kjangs til å redde alle. På landsbasis regner man med at det drepes 10,000 dyr. I fjor redda saw 80 kalver, forteller Ness until TV 2.

– Jeg har engasjert meg veldig, para jeg har sett rådyrkalver som er i live med beina borte. Det er ikke sånn det skal være. Nå vil vi ha fokus på dette. Og at landbruksministeren deltar her er jo veldig bra, sier han.

DRONE: Dyra blir funnet ved hjelp av termisk sensor på dronene. Photo: Anders Martinsen / UAS Norway

three small

Og as best in landbruksministeren har båret den første kalven ut av enga, oppdager dronen to til. På dronebildet be man tydelig at rådyrgeita dier kalven. Men når vi nærmer oss, forsvinner den ut av åkeren. Men de to kalvene hennes blir liggende igjen, helt stille. Begge blir forsiktig plukket opp av Sandra Borch og plassert i utkanten av jordet.

– Jeg kjente hjertet på kalven slå. Det var en utrolig fin opplevelse, sier Borch etter at kalvene er forsiktig plassert i skogkanten.

Viltforvalteren i Indre Østfold kommune, Pål Sindre Svae, er godt fornøyd med dagens innsats. Han har tatt initiativ slik at kommunen har kjøpt inn egne droner, og han holder kurs for andre som vil lære av hans erfaringer de él med dette. Han framhever også innsatsen til de frivillige, blant annet den lokale jeger- og fiskeforeningen.

DYREVELFERD: Viltforvalter Pål Sindre Svae og Sandra Borch legger rådyrkalven forsiktig ned på en trygg plass.  Photo: Aage Aune / TV 2

DYREVELFERD: Viltforvalter Pål Sindre Svae og Sandra Borch legger rådyrkalven forsiktig ned på en trygg plass. Photo: Aage Aune / TV 2

– I disse to-tre ukene er det dette jeg driver med for det meste. Fra slutten av mai til midten av juni er høysesong. Og uten bidraget fra de frivillige hadde ikke dette gått, forteller han.

– Mye skjer på dugnad. Bøndene er veldig positive. Vi har en ordning der de ringer eller sender SMS om at de skal slå. Og da rykker vi ut. Vi redder ikke alle, men jeg tror vi finner de aller fleste med dette systemet.

– Men løper ikke bare dyra tilbake inn i enga igjen?

– De kan finne på å gå inn igjen, men meninga er jo at bonden slår rett etter at vi har frakta dem ut. Og våre erfaringer viser at det har vært færre tilfeller av døde rådyrkalver etter at vi har sjekka, sier han.

– Hva med reven, serverer dere ikke rådyra til Mikkel Rev med å plassere dem i skogkanten?

– Reven er jo mest aktiv om natta. Så dette går bra, sier viltforvalteren.

Sammen med UAS Norway har de hittil lært opp 20 dronepiloter. Ved å lære opp andre satser de på å redde hundrevis av rådyrkalver fra slåmaskinene.

RÅDYRHJELP: Sandra Borch and droneteamet reddet tre rådyrkalver på et par timer i Trøgstad. PHOTO: Aage Aune / TV 2 og Anders Martinsen, UAS Norway.

Leave a Reply

Your email address will not be published.