Hvordan styre økonomien – NRK Nordland

Dagen i dag var en overraskelse for mange.

Norges Bank hevet styringsrenten med 0,5 prosentpoeng.

Denne gangen ender den på 1,25 prosent.

Et så stort hopp har man ikke sett på 20 år.

  • I august fortsetter den til 1,5 prosent.
  • Til sommeren neste år vil den trolig stige til 3 prosent.

Bekymret?

Du trenger kanskje egentlig ikke å være det. Nå kommer vi til det som fortsatt vil være lav rente, sier Linda Tofteng Eliassen.

Han er forbrukerøkonom i SpareBank 1 Nord-Norge:

– Når du får lån stresstester vi bankens økonomi. Alle banker legger til 5 prosent. Så de som har boliglån i dag bør kunne tåle 6-7 prosent.

Hun forklarer at nå er vi på vei mot en til vanlig renter.

– For noen år siden ble det sagt at normalen er 4-5 prosent.

De fleste tåler dette

Har du 4 millioner i lån og renten i banken din stiger fra 2,5 til 3, så utgjør det ytterligere tusen kroner per måned.

Eller 800 SEK etter skattefradrag. men det er klart: Noen har stram økonomi. For dem vil enhver økning i renten være et problem.

– Men vi ser at for de fleste må dette tolereres godt.

I hvert fall på papiret:

– Så ser vi at man har skaffet seg andre utgifter etter det. Det kan være her du må se om du kan kutte noe.

– Har du to biler kan du for eksempel vurdere å gjøre det som en kollega av meg, og gå ned til én.

– Har vi hatt for mange gode råd for lenge, så rentene må opp?

– Vi har hatt unaturlig gode råd på grunn av svært lave renter, sier eksperten.

vi har fått gode råd

Men hvorfor må egentlig rentene opp?

Ja, det er det blant annet å roe forbruket.

– Vi har hatt et utrolig høyt forbruk de siste 10 årene. Vi nordmenn har hatt mye penger. Jeg tror folk har trodd at dette er en normal økonomi, og så er det egentlig ikke det.

Det betyr at renteøkningen vil være smertefull for mange.

Silje Sandmæl, forbrukerøkonom

Silje Sandmæl forbrukerøkonom i DNB.

Foto: Stig Fiksdal/DnB

– Men for de fleste er det ingen krise. Bare en jobb som må gjøres, sier Eliassen.

Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB, mener vi bør forberede oss på å doble dagens nivå.

– Svi må ikke glemme at rentene vi har hatt har vært veldig, veldig lave. Men for unge som aldri har følt høyere rente, kan det være vanskelig å komme seg videre.

For rundt 30 år siden lå renten på 16 til 17 prosent?

-Vdu vil aldri se slike renter igjen. Men det er klart at du snur forbruket til lav rente, og nå skal du gjennom økonomien.

kaste mindre mat

Økonomien har gått så bra at vi for eksempel kaster utrolige mengder mat.

– Det er nesten ingen som skyter så mye som oss. Nær en tredjedel, sier Eliassen i SpareBank 1 Nord-Norge.

En familie på fire som bruker rundt 14 000 dollar på mat i måneden, vil kaste mat for 3-4 000 dollar hver måned.

– Så vi har noe å gjøre akkurat der.

Hun har også et eksempel som hun av og til siterer:

– Det var et bilde av en person jeg så. Han klaget over høye drivstoffpriser. Samtidig reiste han seg med en flaske Farris i hånden. Vi har med andre ord verdens reneste vann, men vi er fortsatt villige til å betale 50 kroner literen på bensinstasjonen.

Så et enkelt steg er å få en oversikt over hva du bruker penger på.

Vanskeligere å forhandle frem lavere renter

Og er du en av dem som sliter, kan du ta høyde for at det er mulig å forlenge returperioden. Eller få utsettelsesperiode for en periode.

– Er det mulig å forhandle renter nå?

– Før var det litt å gå på. Nå er det mindre plass til det, dessverre.

På grunn av hard konkurranse blant bankene i mange år, har rentemarginene blitt mindre. Når det er sagt koster det ingenting å sjekke.

Sover du dårlig kan du gå til de fleste banker og gjøre en utregning. Da vil du se hva en renteøkning vil koste deg.

-DDet hjelper mye å se kvantitet, i stedet for å fremstå som vagt og kanskje skummelt.

Hvilke andre råd har du?

– Den gode økonomien som vi har hatt de siste 10 årene har ført til at kun 1 av 4 av oss styrer økonomien etter et budsjett. Så ta en halvtime og skriv ned utgiftene dine. Den vil da automatisk få en oversikt og vurdere om du trenger å kutte noe sted.

-Feller for mange er det nøkkelen til en handlingsplan dersom behovet for å justere utgiftene oppstår, avslutter Eliassen.

Leave a Reply

Your email address will not be published.