entertainments

“Koke bjørn” by Beaivváš – Anmeldelser og anbefalinger

Written by admin

Det minner litt om Detection på fredager på NRK. I løpet av en episode kunne en kjent, often eksentrisk, detektiv (Sherlock Holmes, Poirot og Derrick) løse grufulle mordgåter pakket inn i noe hjemmekoselig, veldig spennende og ganske trygt.

Fra teaterforestillingen «Koke bjørn».

MITENKELIG OPPFØRSEL: In av de mistenkte er kunstmaleren Nils Gustaf (Paul Ottar Haga, til høyre). Læstadius (Nils Henrik Buljo) lar seg porttrettere flere ganger for å finne ut om han er den skyldige.

Photo: Aslak Mikal Mienna

Koke korona bjorn

Teaterversjonen av «Koke bjørn» gir litt av den samme følelsen. Da det samiske nasjonalteateret Beaivváš skulle feire sitt 40-årsjubileum i 2020, satte de Mikael Niemis roman på plakaten.

Koronaens krongleveier førte til utsettelser og en kort spillage periode, men den gjorde også at forestillingen ble flyttet utendørs, noe som trolig kledde «Koke bjørn» godt. Under Heddadagene, at festival for norsk teaterbransje, fikk forestillingen nypremiere innendørs ved Det Norske Teatret i Oslo. Anmeldelsen er basert på denne forestillingen.

mikael niemis rike og mangslungne roman er effektivt satt i scene av Leif Stinnerbom, som står bak både dramatisering og regi.

Han lar den pietistiske prost Læstadius være en slags godmodig Poirot eller Sherlock Holmes, overklasemennesket med åpne sanser.

Niemi har latt Læstadius, som nok er mest kjent som læstadianismens far, være et varmt og forståelsesfullt medmenneske som ser kompleksiteten i menneskene han møter. Slik blir han også in god mordgåteløser.

Læstadius fra forestillingen «Koke bjørn» foran sittende tilhørere.

KUNNSKAPSRIK: Lars Levi Læstadius er mest kjent som læstadianismens far. I Mikael Niemis roman blir han til en smart etterforsker som bruker all sin kunnskap om botanikk og menneskesinnet til å løse mordgåter. Samtidig advarte han sterkt mot alkoholens virkninger. Nils Henrik Buljo as Læstadius. Menigheten består av fra venstre Egil Keskitalo, Iŋgor Ántte Áilu Gaup, Mary Sarre, Anitta Suikkari, Marte Fjellheim Sarre.

Photo: ASLAK MIKAL MIENNA

Drivende joik

Selv om historien er kort og knapp i denne teaterversjonen, har Stinnerbom gitt stor plass til det musikalske.

Roger Ludvigsens lydkomposisjoner ligger som etdrivede rytmisk underlag og skaper fremdrift og tempo ettersom mordene blir stadig flere.

Forestillingen er et slags musikkteater der joiken har en fremtredende plass. Og det fungerer svært godt. joikkomponist Iŋgor Ántte Áilu Gaup plasserer dermed historien trygt i en samisk setting.

Dans fra forestillingen «Koke bjørn».

VELLYKKET GREP: Forestillingen «Koke bjørn» er preget av mye dans og fortellende koreografi, og det fungerer godt, mener vår kritiker. Fra venstre: Marte Fjellheim Sarre, Iŋgor Ántte Áilu Gaup, Emil Kárlsen

Photo: ASLAK MIKAL MIENNA

I roll som samegutten Jussi, Læstadius’ høyre hand, har Beaivváš Fått med artist Emil Karlsen. Også det et spennende valg, ikke minst med tanke på rekruttering av unge skuespillere til det samiske nasjonalteateret.

Med joiken som gjennomgående theme og en scenografi som har klare hint til bjørneklør, løfter Beaivváš samegutten Jussi frem fra den mørke kroken han sitter i når romanen starter.

I stykket er have Læstadius’ venn, nærmest sidestilt som etterforskningskollega. I romanen er Jussi fortelleren mens Læstadius må regnes som hovedpersonen. Det er han også i teaterforestillingen, men Jussi er tydelig til stede og gjennomgår den samme rakryggede utviklingen som i Niemis roman.

Selv om han tidvis er blant de mistenkte ettersom tjenestejente blir funnet myrdet, står han trofast ved prost Læstadius’ side. Og prosten tror på ham.

Fra forestillingen «Koke bjørn».

PROTESJÉ: Jussi blir sett ned på av scabies, men Læstadius har tatt ham under sine ginger og gir ham muligheten til å klare seg i livet. Emil Kárlsen (bak til venstre) as Jussi, Nils Henrik Buljo as Læstadius.

Photo: ASLAK MIKAL MIENNA

trivelig krim

Men en 80 minutter lang forestilling er likevel for knapt til å rekke over så mye mer enn selve handlingen. Den som viser seg å være den skyldige, introduseres relativt sent i forestillingen, og det er heller ikke tid til at samfunnet tar inn over seg det grufulle i disse drapene som foregår.

Det blir som en trivelig stund med med Detektimen: Man får ingen omelett uten å knuse noen egg. Spenningen i oppklaringen er heller ikke til å ta og føle på, akkurat.

Presten er nitid, men også uvanlig treffsikker i alle sine spådommer, og den karikerte lensmannen det stikk motsatte.

Samtlige karakterer hadde tjent på en større dybde – men samtidig er det fint å se Nils Henrik Buljo som Læstadius. They have gestalter prosten med et varmt, blidt og klokt effusion. Selv om de fleste skuespillerne er på scenen gjennom stort sett hele forestillingen, bidrar koreografien og dansen til sømløse overganger, det oppleves ikke complete på scenen.

Denne forestillingen hadde trolig vært et eventyr å oppleve under finnmarkshimmelen.

Dans fra forestillingen «Koke bjørn».

BETYDNINGSFULL DANS: Marte Fjellheim Sarre som Jussis utkårede Maria. Hans kjærlighetsfulle joik til henne og hennes de ella dans de ella forteller historien om forholdet mellom de to godt.

Photo: ASLAK MIKAL MIENNA

«Koke bjørn» er en musikal-aktig detektime med samisk vri. En fin og morsom forestilling som hadde fortjent lengre spreadetid – men også å være et lengre stykke med mer karakterutvikling og finurligheter i historien.

Underholdende er det likevel – og det lover godt for det samiske nasjonalteaterets fremtid.

Beaivváš har gjennom de siste forestillingene vist seg å være et vitalt teater i stadig utvikling.

Hello!

Jeg er teaterviter ogg anmelder teater, scenekunst og dans for NRK som frilanser. Les også anmeldelsen min av «Varm melk med honning» som spills på Salt i Oslo denne sommeren.

About the author

admin

Leave a Comment