Lene Berg – “Fra far” ved Bergen Kunsthall – Anmeldelser og anbefalinger

Det sies at erindringen er en poet og ingen historieforteller. I Lene Bergs mektige festspillprosjekt i Bergen Kunsthall er fokuset nettopp det dikteriske ved hukommelsen.

Berg er utdannet filmregissør fra Dramatiska Institutet i Stockholm. Gjennom hele karrieren har hun utforsket grenselandet mellom fakta og fiksjon.

Dagen står opp, Lene Berg, 2022. Video, 7 min.  Fra Festspillutstillingen 2022, Lene Berg, Fra Far.

DEN FORVIRRENDE BARNDOMS-HUKOMMELSEN: I verket «Dagen står opp» (2022) viser Lene Berg erindringens sårbarhet, hvordan det vi husker fra barndommen er påvirket av det vi er blitt fortalt.

Photo: Thor Brodreskift

Et fascinerende eksempel er filmen «Kopfkino» fra 2012, som vises i forbindelse med utstillingen.

Her har hun skapt en slags videoversjon av den siste nattverd, med tyske luksusprostituerte som gestalter klassiske, seksuelle fantasier: en er kledd i lakk og lær, en annen som skolepike, en tredje som sykepleier og en fjerde som sirkusdirektør.

De representerer fantasier og det hele utspiller seg innenfor en teatrosk ramme, men historiene de forteller er virkelige nok.

Skildrer Fatal Morgen

I Festspillutstillingen er denne undersøkelsen av forholdet mellom det faktiske og det fiktive mer personlig. His tar Lene Berg fatt i et barndomstraume. Da hun var ni år gammel, ble faren arrestert for drapet på stemoren.

I film «Dagen står opp» forsøker hun å rekapitulere deler av hendelsesforløpet.

Hun skildrer den øde parkeringsplassen utenfor Paris og den døddrukne faren som snorker i den lille røde bilen med den livløse kona ved siden av seg.

Lene Berg forteller om hendelsen, men grubler samtidig over hvordan det kan ha seg at hun husker disse tingene når hun faktisk aldri opplevde dem.

Slik viser hun oss hvordan ting vi er blitt fortalt, og som vi har levd oss ​​inn i, danner seg som klare bilder i hukommelsen.

Filmen er enkel og sterk. Berg har bygget opp et slags lite dukketeater med en parkeringsplass i miniatyr. In liten rød lekebil med opplyst kupé, er parkert under gatelyktene, og man kan så vidt se at det sitter to personer inne i bilen.

ÅSTEDET: Lene Berg har skapt et lite dukketeater, der hun prøver å danne seg et klart bilde av hva som skjedd den morgenen faren ble arrestert og stemoren funnet drept.

Vi hører Bergs stemme spørre seg om det kan ha vært daggry, eller kanskje måneskinn, og om bilen virkelig var rød, og om det var en Renault 4.

Hvorfor tenker hun in faren snorket? Har noen fortalt henne dette? Eller er det bare noe hun har forestilt seg?

Lukter tobakk and Old Spice

Installasjonsfoto fra Festspillutstillingen 2022, Lene Berg, Fra Far.  (Filmspøkelser 1–6).

FILMSPØKELSER: Dette vakre verket har hun flettet og vevet sammen farens gamle filmer, som brokker og rester av noe som en gang var ham.

Photo: Thor Brodreskift

Utstillingen er delt inn i fargesoner: et skinnende rødt rom, ett grønt og ett hvitt. I den røde sonen har Berg flettet og vevet gamle analoge filmruller sammen til noe som likner skjøre tekstiler.

Et lys vandrer sobre vegger og tak i det ulmende røde mørket og skaper vakre skyggevirkninger. Kanskje er det i farens gamle filmer hun kan finne svar på hvem han egentlig var, og hvorfor alt gikk så galt?

Denne løse filmveven kan ses som et bilde på det store erindringsarbeidet som hele utstillingen representerer. Hvem var far? Og hvorfor drepte han kona si, og senere seg selv?

Kyrre Hellum i Casting Arnljot, Lene Berg, 2022. 4 channel video, 10 min.  Filmstill.

SIRKLES INN: Firekanals videoprojeksjon med tittelen «Casting Arnljot». I dette prosjektet prøver fire skuespillere å sirkle inn personen Arnljot Berg gjennom informasjon de har fått av kunstneren. De fremfører monologer fra et spill filmmanus Lene Berg har skrevet om sin far de ella.

Hele utstillingen er egentlig et forsøk på å finne svar. Et forsøk på å gjenkalle pappaen hun mistet.

Gjennom de ulike verkene prøver Berg å lappe sammen det som finnes av rester og spor, både av den snille, varme pappaen, av den inspirerte filmskaperen, men også av alkoholikeren som til sist ble drapsmann.

Selv lukten av ham har hun gjenskapt. Kunsthallen dufter nå av tobakk og Old Spice.

Utstillingen er preget av et ønske om å forstå, men også en sår smerte på vegne av en far som gikk til grunne.

«Fra far» er både complainand og interessant. Utstillingen løfter frem en dypt personlig og nokså ekstraordinær fortelling, men viser også noe allmennmenneskelig: vårt grunnleggende behov for å forstå vårt opphav.

Leave a Reply

Your email address will not be published.