DEBATT
Prisen på brokkoli var opp 177 %, så jeg bestemte meg for å ringe Odd Reitan.

MYSTERISK DYR: Rimihandlekurven har hatt en prisøkning på rundt 17 prosent. Men brokkoli blir dyrere, skriver kronikeren. Her fra Coop Mega på Skøyen i Oslo. Foto: Terje Pedersen/NTB scanpix
se mer
Eksterne kommentarer: Dette er en diskusjonsartikkel. Analysen og synspunktet er forfatterens eget.

Mikael Godø
se mer
Jeg elsker brokkoli, men det siste halvåret har jeg begynt å tvile på om følelsen er gjensidig. Mistanker begynte å dukke opp i februar. Brokkoli gikk deretter opp fra kr 9 til kr 15. I sommer har prisen hoppet enda et hakk, til kr 25. Jeg sto foran grønnsaksdisken på min lokale Rema og så skuffet på brokkolien og tenkte at dette forholdet ikke er det samme. stabil.
hadde brokkoli Ble jeg forelsket i hatet, eller ble det bare dyrere, 177 prosent dyrere på et halvt år? Problemet med brokkoli er at den ikke tjener på å bli dyrere. Du risikerer å ødelegge forholdet. Jeg tok en tur til Extra, men der var situasjonen den samme, 25 kr for en brokkoli. Det føltes som et svik, om ikke en konspirasjon.
nå må du Det legges til at brokkoli ikke har fri vilje. Prisen bestemmes av Rema, Extra og Kiwi, som legger til det de synes passer, etter at leverandøren og bonden har fått sin del. Prisøkninger skjer offisielt to ganger i året, i februar og juli, etter at kjedene forhandler med leverandører som Orkla, Bama, Tine og Nortura.

Kunsten å takle inflasjon
Ulike medier markerer disse økningene ved å kjøpe et utvalg varer før og etter datoen. Da Nettavisen gjorde dette arbeidet tidligere i sommer, fant han et bredt spekter av prosentvise økninger på tvers av de rundt tretti varene, men for alle de tre kjedene hadde handlekurven en prisøkning på rundt 17 prosent. Brokkoli skiller seg ut, men når kjøttdeig og smør går opp over 20 prosent, ble nok mange overrasket.
lurer du på også om hvorfor handlekurvene til de tre kjedene økte med 17 prosent, men det er en annen konspirasjonsdebatt. Som alle har lagt merke til, har inflasjonen skutt i været. Konsumprisindeksen for juni ga oss en prisøkning på 6,3 prosent fra i fjor. Hopp i prisene på råvarer, elektrisitet og brensel har økt kostnadene ved matproduksjon, og dette slår ut i høyere priser. Matvareprisene økte 5,7 prosent det siste året, men fra mai til juni var økningen 2,0 prosent. Dette er en uvanlig stor økning i juni, melder Statistisk sentralbyrå, da det pleier å komme prishopp i februar og juli. Vi får håpe at tallene for juli kommer i midten av august.

Trenger sterkere blekemiddel
de siste seks månedene Både matvarekjeder og leverandører har jobbet for å myke opp oss som forbrukere, slik at prisøkningene ikke kommer på en gang. De har snakket om prisene på hvete, solsikkeolje, drivstoff og energi. Det er unntakstilstand, de kan sende inn en klage og ser ingen annen mulighet enn å «velte» ekstrakostnadene videre til kundene sine.
Dagens Næringsliv kunne nylig melde at Odd Reitan og hans to sønner tjente 1,5 milliarder dollar i utbytte i 2021. Reitan-familien eier Rema og dominerer sammen med Norgesgruppen og Coop dagligvarebransjen. Hvert år tjener kjedene kjekke milliarder i overskudd. Under pandemien har det gått ekstremt bra.
dette er bakteppet når jeg står der i Rema, omgitt av modne grønnsaker som stadig stiger i pris. Brokkoli ligner en grønn hjerne. Jeg holder det foran meg: å kjøpe eller ikke kjøpe, det er spørsmålet.

Valget mellom to onder
Når prisene går opp, begynner jeg å krangle med fantasitall. Først med grønnsaker og andre varer som har blitt angrepet av «brent» inflasjon. Da med den blide kvinnen i Remas boks. Jeg spør om det er mulig å prute. Hun ser spørrende på meg, så jeg sier til henne at siden Rema har «velvet» kostnadsøkningen over på meg for å opprettholde fortjenestemarginen, kan hun eventuelt velte noe av prisøkningen over på Rema? Hun svarer at det ikke er hun som setter prisen. Jeg spør ham om han har Odd Reitans nummer. “Hvem sin?” «Glem det», sier jeg til ham og trekker frem Visa-kortet.
Det er ikke veldig ofte får du Reitan og eierne til å snakke. Når journalister spør hvorfor prisen på epler har skutt i været, kommer svaret vanligvis fra en direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt, gjerne på e-post, siden det å svare direkte på spesifikke og kritiske spørsmål sjelden er lønnsomt for bedrifter, matvarekjeder. De foretrekker å svare generelt om hvor hardt de jobber for å holde prisene nede.

Prisene når nye rekorder
Men som fantasifigur er Reitan alltid tilgjengelig. Så jeg ringer ham og spør ham hva det er med prisen på brokkoli. Han svarer litt uforpliktende først og sier at det ikke er så «praktisk» i disse dager. Jeg forteller ham at brokkoli har blitt dyrere og dyrere. Det er opp 177 prosent siden i vinter. Kan du returnere deler av denne kostnaden til Rema?
sier reitan Jeg har misforstått hvordan dette fungerer. Det jeg kan gjøre, sier han, er å be sjefen min om en høyning. Han spør meg hvor jeg jobber. Jeg svarer:
«La oss si at jeg jobber på Remas boks».
“Eh… du sier det, ja.”

Arvingene til REMA skjermer livet til luksus
«Er det mulig å spørre ham direkte? Om en høyning, mener jeg. Når jeg får deg på linjen, lissom.
“Ja, hvorfor ikke, jeg er en jovial fyr.”
“Nydelig. Så jeg vil gjerne ha en lønnsøkning tilsvarende de 17 prosentene som økte handlekurven ved månedsskiftet i juli.”
«17 prosent? Er du gal?”
“Eller jeg kan bestille 177 prosent, det såkalte brokkolitilskuddet.”
“Dude, nå får jeg en ny telefon her.”
Jeg håper at Reitan og jeg tar en ny samtale når prisøkningen for juli blir annonsert om et par uker.