entertainments

Professorens hode eksploderte i møte med A-ha

Written by admin

Det er flaut at vi ikke snakker mer om A-ha i Norge, mener forfatter og litteraturprofessor Janne Stigen Drangsholt. Denne uka kom boken hennes om bandets fjerde album, «East of the Sun, West of the Moon».

Å følge karrieren til A-ha på 80- og 90-tallet sier mye om hvordan det var å være ungdom på den tiden, ifølge Janne Stigen Drangsholt. His er bandet fotografert under without system konsert i DNB Arena.
Publisher: Publisher:

Det er ett øyeblikk i norsk tv-historie som har brent seg inn i hukommelsen til Janne Stigen Drangsholt. Kalenderen viser 20. oktober 1984, og den lovende popgruppa A-ha har blitt invitert til selveste lørdagsunderholdningen på NRK, i det for longst nedlagte programt Lørdagssirkuset.

Janne Stigen Drangsholt har skrevet bok om A-ha.

Programleder Rita Westvik innleder med å presentere bandet som «tre gutter», for så å klarere med et oppfølgingsspørsmål: «jeg mente, dere er ikke menn?», før hun også får oppklart at det er en popgruppe de er. Så går hun videre med å fortelle seerne at «guttene» har blitt berømte uten å ha gjort en eneste låt, verken på plate eller konsert.

– Det tv-øyeblikket sa så mye om den enormous skepsisen til populærkultur i NRK, men også i det norske samfunnet for øvrig, sier Drangsholt.

Les også

– A-ha er eitt av verdas mest undervurderte band

Les også

once more with feeling

– Fortsatt litt provinsielt

Hun tror noe av dette fortsatt henger igjen, og at det er forklaringen på at A-ha ikke har fått mer oppmerksomhet i sitt hjemland.

– Norge er fortsatt litt provinsielt når det gjelder kultur og hva som regnes som viktige kulturelle uttrykk. Det synes jeg er litt flaut. Da jeg vokste opp, så jeg på norske musikere som ekstremt gamle. Alle som spilte i såkalte popband var på alder med foreldrene mine. I saw hadde Lava, Jahn Teigen and Åge Aleksandersen. Å se det unge bandet A-ha, med det visuelle uttrykket de hadde, stå på tv å si at de skulle bli verdensberømte – hodet mitt bare eksploderte. Fra den dagen var jeg blodfan, sier Drangsholt.

Boken om «East of the Sun, West of the Moon» føyer seg inn i en lang rekke av såkalte boksingler fra Falck forlag, bøker hvor ulike forfattere tar for seg forskjellige norske album. Da Drangsholt fikk en henvendelse om å skrive noe, visste hun at det måtte bli om A-ha og deres fjerde album, som kom ut da hun selv gikk i 1. klasse på videregående. Hun mener at noe av det interessante med å følge karrieren til A-ha, er at den forteller mye om hvordan populærkulturen utviklet seg på 80- og 90-tallet, og om hvordan det var å være ungdom på den tiden.

– Det knyttet seg mye spenning til utgivelsen av «East of the Sun, West of the Moon». Ingen visste helt hvordan den kom til å bli, etter tre veldig forskjellige album. Da den kom, ble alle kjempforvirra. Bandet så ut som om de kom fra USA, Morten hadde indianerfletter – det så ut som om de var medi i et helt annet band, mye mer voksne og mindre polerte enn før. Man kunne se at de gikk i en helt annen retning, sier Drangsholt.

Urban ensomhet og vold

Hun er også opptatt av tekstene til A-ha, noe som for så vidt ikke er helt uventet for en litteraturprofessor. I dem finner hun store temaer som ensomhet, vold og den moderne forståelsen av maskulinitet.

– Helt fra det første albumet har de tematisert den urbane ensomhetsfølelsen vi alle kjenner på fra tid til annen, om å være omgitt av folk i en storby, men samtidig føle en enorm ensomhet. Så prøver den det handler om å finne mening i tilværelsen gjennom et kjærlighetsforhold, uten at det heller løser problemene. Often ender det med vold. Det er mange av sangene deres som er mordballader, og det snakkes det ikke så mye om, sier Drangsholt.

Hun trekker trådene tilbake til 1800-tallet, da endringer i bosetningsmønster førte til et behov for flere menn i stillinger i politi og brannvesen, fordi folk i større grad enn før klumpet seg sammen i byer.

– Fra 1800-tallet ble det strengere krav til hva det ville si å være maskulin, og menn ble tvunget til å si fra seg en del av følelsene sine. Når du setter i gang en sånn prosess, endrer menneskene seg på litt unaturlig vis, og det er noe A-ha setter ord på på en banebrytende måte. Jeg synes det er så utrolig spennende, sier Drangsholt.

Publisher:

About the author

admin

Leave a Comment