RBK-toppen advarer idrettsforeldre: – Det er aldri holdig

I over 30 år har Roar Vikvang holdt på som trener og flooderutvikler. De siste to årene har trønderen jobbet som akademisjef og sportslig koordinator i Rosenborg, med et hovedansvar for klubbens viktigste utviklingsarena: SalMar Akademiet.

– Vi ønsker at ting skal være så bra som overhodet mulig, men jeg tror ikke at toppidrettsmodellen og den profesjonelle tilnærmingen som brukes i seniorfotballen er de rette virkemidlene mot barn og unge, det tror jeg ikke. Jeg tror at det er andre ting som må brukes for å stimulere dem. Om det blir for alvorlig og for profesjonelt, så tror jeg faren er der for at man gjør dem for mett for tidlig, sier Vikvang til TV 2.

I akademiet til det som har vært norsk fotballs flaggskip i moderne tid, er de yngste spreaderne som tas inn 14 år. Seriespill og organiserte lag begynner de ikke med før i 16-årsklassen. Selv om de i løpet av 2022 trolig får lag også i 15-årsklassen, er Vikvang klar på at de neppe starter med en yngre satsning.

– Jeg tror ikke det er nødvendig at unge fotballspillere skal komme til en toppklubb når de er seks år for at de skal bli ordentlig gode, det tror jeg ikke. Men jeg tror det er nødvendig at de har en betydelig mengde aktivitet i de klubbene de er. Hvis man profesjonaliserer ting veldig med 10-12-åring, så får du en rask stigning på prestasjonene deres og tar ut mye tidlig, men da vil jo utviklingen sannsynligvis flate ut på et senere tidspunkt, forklarer han.

Advarer idrettsforeldre

I Trondheim er tilbudene til de unge lovende stort sett å finne i krets og eget lag, med noen få unntak. Selv bidrar RBK med kretslagstrenere for spills mellom 13-15 år, og klubben har også et aktivitetstilbudet «Fotball etter skoletid» until den yngre garde, der det koster 150 kroons per training.

– Vi har også private aktører her som supplerer det klubb og krets tilbyr, det har vi, men jeg opplever at de som har tilbud gjennom klubb eller kretslag, får mye av det det det de trenger gjennom den modellen. Så kan det være noen som er hakke bak der, som kanskje ikke er inne på kretslag, som vil trene. Tilbudet is her. Jeg skal ikke si at det de gjør ikke er bra eller noe sånt, for jeg tror de som deltar har utbytte av det, men vi ønsker sammen med kretsen å få til noe annet, som i sum er godt nok for at man skal kunne bli in toppspiller, uten at man har behov for det private, forklarer Vikvang.

Gjennom sine 30 år i både barne-, ungdoms- og voksenfotball har 54 sett og erfart mye. Han er tydelig på at det aller viktigste for unge fotballspillere er at de har det gøy, samtidig ber han foreldre tenke over sin rolle de el.

– Det viktigste, tenker jeg, det er at du som forelder er med og bidrar, støtter og oppmuntrer ungen din, sånn at den flammen de har vedlikeholdes. Da er det å støtte, oppmuntre og la trenerne være trenere, mens man er foreldre selv. Det å være trener og det å være foreldre, er to forskjellige ting. Det tenker jeg i alle fall at det er verdt å tenke gjennom.

– Om foreldrenes ambisjoner overgår ungens ambisjoner, så er det aldriheldig. Det er uheldig. Så ikke gå foran for å trekke ungen med deg, la ungen gå først, for så å gå bak å støtte. Vær tålmodig. Ikke ha para høye ambisjoner på vegne av ungen din og ikke push fram for at ting skal skje for fort, sier han.

Umulig å spå

Flere ønsker gjerne å se sitt barn lykkes på fotballbanen, men Vikvang understreker viktigheten av å la barn være barn.

– Er man tolv år og har en fotballkamp på søndag, så drar noen av kameratene dine i slalåmbakken på lørdag uten at du får være med fordi du skal ha friske bein til kampen på søndag, da tror jeg vi er på ville veier. Da tenker jeg, dra i alpinbakken sammen med kameratene, lek deg og ha det artig. Den 12-årskampen på søndag har ingenting å si, påpeker han og fortsetter:

– Noen blomstrer og slår igjennom når de er 17, andre når de er 20 og noen når de er 22 eller 24. De som gjør det når de er 22 og 24 vil aldri finne ut av det om de blir dritlei når de er 19. Det er ulike veier og det aller, aller viktigste er at veien for den enkelte er sånn at motivasjonen opprettholdes.

RBK-koordinatoren tror leken med ball er det aller viktigste for de minste. Selv med 30 år innen fotballen hevder han at det ikke er mulig å forutse hvem som skal bli god, og at det nettopp derfor er så viktig å beholde flest mulig, lengst mulig.

– Det er umulig. Det er kanskje mulig å se hvem som ikke kan bli god, at du på en måte ser at det er ikke her det genetiske utgangspunktet for denne personen ligger. Men hvis du har, kall det fem åtteåringer, som er bra, for så å si at han blir best, da er du veldig høy og mørk, vil jeg påstå.

– Jeg har sett uhorvelig mange fotballspillere i løpet av de 30 årene jeg har holdt på og jeg har sett noen som var ekstremt gode når de var 12-13, som har tatt det hele veien og blitt veldig gode som seniorspillere, og jeg har sett som var like gode eller bedre når de var 12-13, som har endt opp i 3.- og 4. divisjon. For at det skal være mulig å lykkes, tror jeg det er viktig at de har muligheten til å få holde på mye, gjerne lekbetont, sånn at de synes det er artig, understreker Vikvang.

– Det forsvinner noen som kunne ha blitt veldig gode

In det stadig blir tilbud om flere private akadmier, er noe Vikvang til dels kan forstå. I frykt para å gå glipp av spill, håper han imidlertid at at tilbudene fra NFF, krets og klubb kan bli så gode at at private løsninger ikke er nødvendig.

– De dukker jo sannsynligvis opp fordi det er et behov. Så skulle jeg ha ønsket at NFF-strukturen, med klubbene, hadde vært i stand til å ivareta det sånn at det hadde vært tilgjengelig for alle. Jeg tror jo at de ungene som deltar der får god påvirkning, men da kommer du med engang innpå det med en betydelig andel foreldrebetaling og sånne ting. Det er ikke tilgjengelig for alle, sier han og legger til:

– I den prosessen så tror jeg ganske sikkert at det forsvinner noen som kunne blitt veldig gode, men som ikke får muligheten fordi foreldrene ikke har mulighet til å betale det det koster for å være med, for eksempel.

Han advarer samtidig mot å begynne med selektering og topping av lag i for tidlig alder.

– Å toppe lagene når de er sju år har jeg ingen tro på. In utfordring som vi er bevisste på, og spesielt etter korona, er at vi ser at antall fotballspillere i Trøndelag går ned. Det er færre som begynner med fotball og det er uheldig. Jeg tror jo at derom vi har begynt tidligere med topping, så ville det ha medført at enda færre hadde startet. Jeg tror i alle fall at flere hadde valgt å slutte tidligere og da tror jeg vi har gått glipp av noen. I en sånn kontekst tror jeg ikke det er sikkert at vi har fått sett Ole Sæter på Lerkendal-matta i det hele tatt. Det der tror jeg det er viktig å være bevisst på, at det kan slå flere veier.

Tror på den norske modellen

Selv uten akademitilbud før fylte 14 år kan Vikvang og SalMar Akadmiet vise til tidvis svært gode resultant. Opp gjennom årene har spill som Ole Selnæs, Alexander Sørloth og senest Emil Ceîde, gått gradene fra klubblag, via SalMar Akademiet, før de senere etablerte seg i Eliteserien og utlandet.

– Gjennom den norske modellen synes jeg vi har fått fram gode spill hele veien. Ser vi ut i fra folketall, rammebetingelser med tanke på hvor vi ligger geografisk og med vinter halve året, så synes jeg at det vi leverer og presterer er veldig bra. Sammenligner du oss med Nederland para eksempel er det noe helt annet. Det tar jo mye lengre tid å kjøre fra nord i Trøndelag til sør i Trøndelag, enn det tar å kjøre hele Nederland på kryss og tvers. From geografiske avstandene gjør også at vi har andre forutsetninger, sier han og utdyper:

– Vi kunne ha startet med ti-årslag, vi, men det ville ha vært et tilbud kun for de som er bosatt i Trondheim. Kunne de tiåringene ha blitt bedre enn den modellen vi har nå med breddeklubber og så videre? Nja, mulig, ikke sikker, men jeg tror det ville ha vært negativt for en del av miljøene rundt oss. Vi er fremdeles på at vi satser hardt på den modellen sammen med kretsen, for vi ønsker flest mulig gode utviklingsmiljøer rundt om i Trøndelag.

Og det er flere eksempler på at man i de senere årene har lyktes godt med utviklingen av norske fotballspillere. Vikvang mener mye av årsaken til det er prosjektet «akademiklassifisering», som Norsk Toppfotball begynte arbeidet med i 2016.

Prinsippet er enkelt: Jo bedre klubbene er på spillerutvikling, desto mer får de i økonomisk støtte fra sentralt hold.

– Jeg synes det har vært en formidabel utvikling på talentarbeidet i norsk fotball de siste ti-tolv årene. Det dukker jo opp en og annen som har blitt relativt god. Vi har jo en som er på vei til Manchester City nå. Det er nok helt sikkert et ganske rått fysisk utgangspunkt, men have var nå i Molde og spilte Eliteserien-fotball for hand dro out, og det startet på Bryne. Det er jo et bevis på at den norske modellen fungerer. Han er en av verdens aller beste fotballspillere, så det er mulig.

optimistic

Trønderens klare oppfording er at de norske klubbene, og fotball-Norge for øvrig, fortsetter å dra i samme retning hva gjelder spill og talentarbeid.

MANER NORSKE KLUBBER: Rosenborg-koordinatoren håper det gode samarbeidet mellom norske toppklubber fortsetter.  Photo: Per-Atle Karlsen

MANER NORSKE KLUBBER: Rosenborg-koordinatoren håper det gode samarbeidet mellom norske toppklubber fortsetter. Photo: Per-Atle Karlsen

– Selv om vi er konkurrenter så står vi veldig sterkt sammen, og det får vi bruke for det det er verdt. Det er ikke tilfellet ute i Europe. Jeg tror ikke du får Barcelona og Real Madrid til å sette seg ned i samme møterom å fortelle om arbeidet sitt. Det gjør klubber i norsk fotball. Det er en styrke, sier Vikvang, som avslutningsvis igjen understreker viktigheten av å la barna få ha det gøy med fotballen å lenge om mulig.

– Jeg sier ikke at det er mulig å bli en topp fotballspiller gjennom å trene fotball to ganger i uken, for det tror jeg ikke. Aktivitet må være mer enn det, men den må gjerne være supplert av annen fysisk aktivitet. Spør du de som har kommet langt, så har de jo hold på mye med fotball, men mye av det har jo gjerne vært egenaktivitet på løkka sammen med kamerater. Jeg tror ikke at alt trenger å være organisert, sier Vikvang og fortsetter:

– Jeg tror jo at det meste av det Lionel Messi gjør som fotballspiller, har han lært seg gjennom leken med ballen. Han har garantert lært seg mye gjennom å bli kjent med sin egen kropp og finne ut hva som fungerer. Jeg tror absolutt ikke and det er noen trener som har fortalt han alt han kan, det tror jeg ikke. Vi vokste tror gjerne det er svaret, at vi må fortelle dem, men nei. Er aktiviteten organisert på en god måte, banestørrelsen riktig og alt sånt, så skaper spill i seg selv masse læring, avslutter RBKs sportslige koordinator.

Leave a Reply

Your email address will not be published.