“Stian” var 11 år da han ble truet til å banke opp andre barn – NRK Vestfold og Telemark – Lokale nyheter, TV og radio

met søk på nett viser at det skjer over hele landet.

Medieoppslag etter medieoppslag handler om barn fra 10–15 år som møtes i store grupper og denger løs på hverandre, mens eldre ungdommer ser på og heier. Og noen ganger filmer of det hele.

Vi har møtt in av dem som har vært in del av dette.

NRK har valgt å anonymisere ham.

Slåss i flere år

«Stian» forteller in han gikk i 6. klasse da noen eldre ungdommer ba ham stille opp i slåsskamp. De ville han skulle slåss mot en som de hadde «et problem med».

– Hadde jeg nektet å slåss, hadde de delt noe dumt som jeg hadde gjort, og som jeg ikke ville and folk skulle vite.

They have tenkte på dette vanskelige valget i flere dager. Så sa han ja til å slåss.

Det ble starten på tre år hvor han både slåss med andre og fikset andres kamper.

Tor Ikke Fortress

To ord går igjen når «Stian» snakker om den tiden.

“Beef” og “snitch”.

Det første er å slenge stygge ord og historier til hverandre og å slåss. “Snitching” er å sladre.

Begge deler kan være en del av hverdagen for ungdom.

– Det er kanskje ikke så lurt å si det til noen voksne når det oppstår slike situasjoner, for da blir det i hvert fall slåsskamp, ​​​​forteller han.

Etter hvert hadde han fått et rykte på seg som en som kunne slåss. Så lenge han stilte opp fikk han være i fred. Stop at kort stund.

Men egentlig hadde han helt andre drømmer.

Trenger å bli sett og forstått

Thore Sebastian Nielsen jobber i Make a decision. Der hjelper have unge som er i ferd med å ødelegge livet sitt ved å delta i blant annet slåssing og narkosalg.

Thore Sebastian Nielsen began working with Blader in the future.

HASTER: Thore Sebastian Nielsen har grunnlagt Make a choice for å hjelpe unge.

Photo: Philip Hofgaard/NRK

Han mener at de unge av og til velger å slåss eller stjele der de vet de er eksponert, for eksempel ved videoovervåking, for at voksne skal oppdage dem og kunne hjelpe dem ut av situasjonen.

– Da får du plutselig en gyldig grunn til å trekke deg ut, sier Nielsen.

Nielsen sier tiltakene da må komme raskere og at det er viktig at man snakker med de unge, ikke bare om.

«Stian» klarte til slutt å be om hjelp og lærte å stå imot presset.

Overså dem

I fjor fylte have 15 og kunne straffes etter loven. Han forteller and han da bestemte seg for å overse de som prøvde å få ham sint. Metoden var rett og slett å unngå de som prøvde å hisse ham opp. Når noen forsøkte å «beefe» ham, bare overså han dem.

– Jeg ble etter hvert flinkere, sier han.

Han fortalte også foreldrene og skolen hvordan han hadde det og fikk hjelp til å stå i det og kontrollere sin egen reaksjon på stygge kommentarer.

Nå har han andre venner, et nytt liv og kan sikte mot en utdannelse og en drømmejobb.

– Hadde jeg hengt med de folka, hadde det endt med fengsel, tror han.

Et fåtall star bak

Lars Roar Frøyland ved Oslo Met har forsket på ungdomsvold og har tidligere sagt til NRK at det et fåtall ungdommer som står bak.

The men disse til gjengjeld utøver ofte veldig mange kriminelle handler.

Frøyland påpeker at det er viktig at det settes inn tiltak for enkeltpersonene det gjelder.

Det er nettopp dette seksjonsleder Kristin Elnæs i Politidirektoratet ønsker å gjøre.

Hun sier politiet erfarer at trygg ungdom bruker mindre vold.

Det gjennomføres prosjekter for å forebygge og hindre ungdomsvold i tett samarbeid med kommunene, skole og barnevern, sier Elnæs.

sprer filmmaker

Elnæs trekker frem foreldrene som de viktigste for politiet å samarbeide med.

Kristin Elnaes i politiet.

Kristin Elnæs i Politidirektoratet opplyser at det jobbes for å hindre vold blant ungdommer.

Photo: Politiet

Foreldrene er ungdommens viktigste støttespillere, og bør ta en aktiv rolle i ungdommenes hverdag. Svært mye foregår på nett, og det er viktig at de voksne har et innblikk i denne virkeligheten.

Politiet har derfor tro på forebygging av vold. me trusselvurderingen by 2022 pekes det på at det er en sjanse for at vold blant mindreårige vil øke.

Volden blir filmet og sendt ut i sosiale medier. Politiet tror det kan skape frykt blant andre ungdommer og sørge for at volden blir grovere fordi den blir dokumentert.

Leave a Reply

Your email address will not be published.