Technology

Supermarkeder, matvarepriser | Kraftig økning i matvareprisene: – Her tror jeg noen prøver seg

Written by admin

– Det er nå enda viktigere enn før å tenke gjennom hva man trenger og sjekke liter- og kiloprisen når man handler, sier Rune Nikolaisen, som står bak Gjerrigknark.com.

Matvareprisene steg kraftig 1. juli, som ble annonsert i lang tid. Eieren av Kiwi og Menu, Norgesgruppen, har fikk uvanlig høye prisøkninger denne gangen fra leverandører, ifølge konserndirektør Stein Rømmerud.

Det var ikke uventet at det ble mye dyrere å kjøpe mat etter månedsskiftet. Stigende priser på dyrere råvarer, elektrisitet og drivstoff ga leverandørene ikke noe valg: de måtte heve prisene for supermarkedskjeder, og dette fører igjen til høyere priser for forbrukerne.

Samtidig påvirkes også matvareprisene av jordbruksoppgjøret. Så det er ingen overraskelse at en rekke kjøtt- og meieriprodukter fikk et skikkelig prishopp etter 1. juli.

Leverandører, som Orkla, Nortura og Tine, kan også heve kjedeprisene to ganger i året: 1. februar og 1. juli.

Nettavisen tar utgangspunkt i en handlekurv med en rekke ulike varer, og vi kjøper disse varene både før og etter 1. juli. Prisøkningen er overraskende: Handlevognen hos Kiwi, Extra og Rema er 16-17 prosent dyrere etter 1. juli, sammenlignet med midten av juni.

Her er noen eksempler:

  • Gilde kjøttdeig på 400 gram har økt mellom 14 og 27 prosent
  • Tines 500 gram meierismør har økt med 20 prosent
  • 200 gram Freia Melkesjokolade har steget 33 prosent
  • Coca-Cola uten sukker er blitt 26 prosent dyrere
  • Melken har økt mellom 8 og 10 prosent
  • Norsk ost er opp 10 prosent

Se hele prisoversikten nedenfor i saken.

Nedenfor kan du se hvordan forbrukerne reagerer på prisøkningen:

1. juli gikk dagligvareprisene opp. En pristest som Nettavisen har gjort på Extra, Kiwi og Rema 1000 avslører hvor mye. Resultatet får kundene til å reagere.

– Han utnytter situasjonen.

Nikolaisen forteller at det er skapt en forventning om det prisene skulle stige på grunn av jordbruksoppgjøretmen mener at prisøkningen er dårligere enn forventet.

– Her tror jeg noen prøver og ser hva de kan få ut av det, helt til folk endelig slutter å kjøpe noen varer og senker prisene igjen, sier han og legger til:

– De kjører råolje nå i juli, og så blir det nok noen kupp i august.

Nikolaisen mener at kjedene i juli lever av turisthandelen og at folk vil kose seg uten å se så mye på prisen. Han kan imidlertid ikke forstå hvorfor de måtte heve prisene så mye som Nettavisen oppdaget i pristesten.

– De utnytter situasjonen. Ja, kostnadene har økt, men man må godt argumentere for at en prisøkning på 20-30 prosent skal dekke kostnadsøkningen, sier han.

– Det er en viss grense for hvor mye de kan ta, bemerker Nikolaisen.

Se hvordan prisene har endret seg fra juni til juli:

Kiwi prisøkning:


Prisøkning i tillegg:


Prisøkning i Rema:


Nettavisen markedsførte produktene samtidig på alle tre nettverkene. Det er imidlertid viktig å merke seg at noen av produktene kan ha vært på salg og derfor kan prisøkningen fra den opprinnelige prisen bli mindre.

Les også: Gjerrigknarken Rune (52) sparer tusenvis hver måned med små grep: – Jeg anser meg selv som den eldste og feteste innflytelsen i Norge.

– Ikke til fordel for forbrukerne.

Christian Anton Smedshaug, daglig leder i Agri Analyse, sa nylig til Nettavisen at han trodde vi skulle se en prisøkning på i snitt fire-fem prosent, men med stor variasjon, fra 1. juli. Smedshaug uttalte tidligere i sommer at i hele 2022 tror vi vi får se en samlet prisøkning på mat og alkoholfrie drikkevarer på mellom fem og ti prosent, trolig nærmere ti enn fem prosent.

Nikolaisen hadde også forutsett en prisøkning i det laget.

– Jeg trodde at prisøkningen etter 1. juli ville være på fem til ti prosent for at bøndene skulle få bedre inntekter, men jeg tror ingen forventet en så drastisk prisøkning, sier han.

Dagligvaregigantene Coop og Norgesgruppen sa til Nettavisen at det var viktig for dem å sørge for at leverandørene ikke utnyttet den ekstraordinære situasjonen med krigen i Ukraina, stigende renter, strømpriser og drivstoffpriser for å øke marginene dine.

Harald Kristiansen, kommunikasjonssjef i Coop Norge, sa også at «alle våre kunder skal være trygge på at vi gjør alt vi kan for å holde prisene lave».

– Det ser ut til at kjedene har gjort en dårlig jobb, og ikke til beste for forbrukerne, sier Nikolaisen.

Les også: Naboen din kan betale mye mindre for de samme varene i Oda

– Ikke øk mer enn nødvendig

Harald Kristiansen, kommunikasjonssjef i Coop Norge, avviser at de prøver å tjene på den ekstraordinære situasjonen vi befinner oss i.

– Både Gjerrigknarken og alle andre kan være trygge på at kundeeide Coop ikke setter opp prisene mer enn høyst nødvendig, sier han til Nettavisen.

– Det er verdt å huske at prisene på matvarer og alkoholfrie produkter økte betydelig mindre enn konsumprisindeksen det siste året, og er lavere enn i USA og mange land i Europa.

Konsumprisindeksen økte 5,7 prosent fra mai 2021 til mai 2022.

Konsumprisindeks og inflasjon

  • Konsumprisindeksen (KPI) beskriver utviklingen i konsumprisene på varer og tjenester som etterspørres av private husholdninger bosatt i Norge.
  • Endringen i KPI er et vanlig mål på inflasjon.
  • Inflasjon er den vedvarende veksten i det generelle prisnivået. Inflasjon er det samme som fall i pengeverdien, det vil si at du får mindre varer enn før for en viss sum penger. For eksempel, jo høyere inflasjonsraten din, jo mer vil sparepengene falle.

  • Norges Banks mål for årlig konsumprisvekst over tid er nær 2 prosent.

  • Norges Banks viktigste verktøy for å holde inflasjonen stabil er styringsrente. Styringsrenten i Norge er den renten bankene får på sine innskudd i Norges Bank opp til et fast beløp.

  • Jo mer stabil inflasjonen er, jo lettere er det å ta de riktige beslutningene om blant annet sparing, lån og renter.

  • Høy inflasjon gjør det dyrt å sitte med penger da de stadig mister sin reelle verdi. Når inflasjonen er høy, er den vanligvis variabel. Variabel inflasjon skaper usikkerhet ettersom husholdninger og bedrifter blir usikre på fremtidige inntekter og utgifter.

  • Lav og stabil inflasjon bidrar til en effektiv allokering av ressurser i en markedsøkonomi.

  • Inflasjonen bør imidlertid ikke være for lav. Dette skyldes blant annet at strukturen i økonomien er i utvikling og det kan være nominelle stivheter som gjør det vanskelig å senke nominelle priser og lønninger.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank

Kristiansen forklarer at prisøkningen vi nå ser i norske dagligvarebutikker påvirkes av bl.a. resultatet av jordbruksoppgjør.

– Samtidig har leverandører varslet oss om prisøkninger ved flere anledninger og i en grad vi aldri har sett maken til. Økende energikostnader får også konsekvenser for transport og annen drift hos oss. Dette er årsaken til prisendringene vi ser nå, forklarer han.

Tilsynelatende kan en stor prisøkning på enkeltprodukter, som du kan se i Nettavisens pristest, skyldes at det har vært tilbud og at prisen var «kunstig lav» på kjøpstidspunktet.

– Kan du garantere at prisene ikke har økt mer enn det som tilsvarer kostnadsøkningen? Så du øker ikke marginene dine nå.

– Av konkurransemessige årsaker har vi ikke lov til å kommentere konkrete margintall, men offentlig informasjon viser at Coops marginer er betydelig lavere enn hos de fleste tilbyderne. Gjerrigknarken er godt klar over at ulike tilbydere har svært høye markedsandeler i mange kategorier. Vi mener at tilbyderne også må ta ansvar for å beskytte forbrukerne mot høye prisøkninger, i en situasjon hvor prisen på en serie varer og tjenester øker mye, sier Kristiansen.

Leverandørprisøkning.

Kristine Aakvaag Arvin reagerer imidlertid på at Kiwi kan garantere at de ikke øker prisene mer enn det som tilsvarer kostnadsøkningen.

– Lønnsomheten vår har ikke økt, tvert imot. Vi setter ikke opp prisene mer enn nødvendig, sier han til Nettavisen.

Hun sier hovedårsaken til økningen i juli er leverandørprisøkninger, der jordbruksoppgjøret bare er én av flere faktorer.

– Hele verdikjeden, både produsenter, leverandører, grossister og kjeder, har den siste tiden opplevd en kostnadsøkning. Dette skyldes delvis økende kostnader knyttet til råvarer, transport, elektrisitet og lønn. Økningen er ikke unik for Norge, sier hun.

Arvin viser til Nettavisens artikkel fra juni, hvor vi skrev det prisene i Sverige og Danmark stiger kraftig.

– Aldri før har vi sett så store prisøkninger fra våre leverandører som de vi har fått denne måneden. Kiwi er prisklemmeren i markedet og vi lover at vi skal gjøre vårt beste for å holde økningen så lav som mulig, sier han.

I likhet med Kristiansen påpeker Arvin at prisforskjellen på enkeltvarer i juni og juli kan skyldes at enkelte varer er på salg. Samtidig mener han at en handlekurv på rundt 30 varer er en så liten del av utvalget hans at det ikke gir konklusjon for prisutviklingen.

– Med et så lite utvalg kan enkeltprodukter pakke en punch. For eksempel brokkoli, hvor norsk brokkoli nå sammenlignes med billigere utenlandsk brokkoli i juni, sier hun.

Rune «Gjerrigknarken» Nikolaisen, sier hvilke matvarer som er ditt klare valg i dagligvarebutikkene.

– Vil påvirke hva kunden betaler

Hege Rognlien, pressekontakt i Rema 1000, sier at mange av varene i Nettavisens pristest ikke er direkte knyttet til jordbruksoppgjøret, for eksempel solsikkeolje.

– Målet med Rema 1000 er å selge billigere dagligvarer i Norge. Vi har fulgt leverandører for å sikre at rapporterte prisøkninger er reelle økninger, slik som stigende råvarepriser eller energipriser som følge av krigen i Europa, sier han og legger til:

– Den absolutt største delen av kostnadene våre er varekostnaden, så når leverandørene øker prisen for oss, vil det også påvirke hva kunden betaler.

Hun mener resultatet av Nettavisens pristest er sterkt preget av vareutvalget. Rognlien forteller at et lite utvalg fort kan gi et skjevt bilde av helheten.

– Når det er sagt, jobber vi fortsatt effektivt for å holde prisene så lave som mulig, sier hun.

About the author

admin

Leave a Comment