Wall Street falt kraftig etter gårsdagens rentemelding: – Frykten kommer tilbake

Kort oppsummert var det Powells hint om at trippelrenteøkninger ikke ville være normen som fikk Wall Street til å puste lettet ut onsdag kveld og avslutte handelsdagen stort sett høyere. På den nest siste handelsdagen i uken var Wall Street imidlertid preget av en bred og bratt nedgang:

  • Dow Jones falt 2,41 prosent.
  • S&P 500 falt 3,24 prosent.
  • Nasdaq stengte ned 4,08 prosent.

Dow Jones Industrial Average falt under 30.000 poeng torsdag ettermiddag, som er det laveste nivået siden januar i fjor.

– Det er frykten for at sentralbanker tar for alvorlig dempende inflasjon som preger markedet, sier sjefstrateg Erik Bruce i Nordea.

S&P 500 og Nasdaq er i bjørnemarkedssonen, ned rundt 24 prosent og 34 prosent fra rekordhøye i henholdsvis januar og november. Dow-indeksen er omtrent 19 prosent under januars all-time high.


– Det er frykten for at sentralbanker skal bestemme seg for at de må ta en tøffere linje for å temme inflasjonen som preger markedet, sier sjefstrateg Erik Bruce i Nordea.

– Det er frykten for at sentralbanker skal bestemme seg for at de må ta en tøffere linje for å temme inflasjonen som preger markedet, sier sjefstrateg Erik Bruce i Nordea. (Foto: Per Ståle Bugjerde)

– Renteoppgangen i går roet markedet et øyeblikk, i den forstand at en resesjon ikke ville være nødvendig for å roe inflasjonen, men i dag kommer frykten tilbake, sier Bruce.

Resesjon betyr helt klart resesjon for en økonomi i noen tid. Den tekniske definisjonen er to kvartaler på rad med økonomisk resesjon.

– Blir det svake tall i fremtiden vil frykten for resesjon øke, går det for bra vil det være frykt for høyere inflasjon, sier Bruce.

trippel ladning

Onsdag kveld ble den tredoble renteøkningen fra USAs sentralbank en realitet. Fram til begynnelsen av denne uken var det store forventninger om bare en dobling av stigningen, før en artikkel i Wall Street Journal skapte bølger med informasjon om at Fed rangerte et kvart prosentpoeng på toppen av det.

Forventningene ble deretter justert for å tredoble dem, det vil si 0,75 prosentpoeng. Guvernør Jerome Powell skuffet heller ikke, og leverte den største enkeltøkningen siden 1994.

– Resesjonen er fortsatt svært aktuelt dersom sentralbankene bestemmer seg for at de må gå hardere til for å roe ned markedet. Alt avhenger av om vi får tall som viser at inflasjonen roer seg litt ned, men samtidig ikke så mye at det blir lavkonjunktur, sier Bruce.

På pressekonferansen som fulgte var Powell tydelig på at «tredobbelt høyning ikke bør forventes å være normen», men antydet at det vil bli flere doble høyninger, det vil si med et halvt prosentpoeng.

Dette er nødvendig for at Fed skal balansere et stramt arbeidsmarked, dempe forsyningskjedeproblemer og ikke minst få ned skyhøy inflasjon, som var 8,6 prosent i mai.

– Når man tenker seg om, skjønner man at det skjer en kraftig innstramming i pengepolitikken. Fremtidige markedstall er nødvendig for å vise at inflasjonen har nådd toppen, ikke stupt, sier Bruce.

Alt for å senke inflasjonen

Etter at de store indeksene steg betydelig etter gårsdagens rentemelding, var det på tide med et bredt og kraftig fall foran åpningen på Wall Street torsdag.

– Dagens økning er helt klart en uvanlig stor økning, og jeg forventer ikke at det vil være vanlig med flere slike økninger, sa sentralbanksjefen på pressekonferansen onsdag kveld.

Det Powell imidlertid var veldig tydelig på, var at Fed er «veldig villig» til å gjøre alt den kan for å redusere inflasjonen. For det er den ukontrollerte prisøkningen som har vært et av de heteste samtaleemnene de siste månedene.


Guvernør Jerome Powell leverte den største enkelthøyningen siden 1994.

Sentralbanksjef Jerome Powell oppnådde den største enkeltøkningen siden 1994. (Foto: Kevin Lamarque/Reuters/NTB scanpix)

Manglet også i Feds pressemelding onsdag var en mye brukt standardfrase om at Fed “forventer at inflasjonen skal komme ned til to prosent-målet.” Den var blant annet erstattet av at sentralbanken fulgte nøye med på hendelsene.

“Komiteen er veldig forpliktet til å bringe inflasjonen ned til to prosent-målet,” sa Fed.

Fra det såkalte «dot plot»-diagrammet, som viser hvor medlemmene tror styringsrenten vil ligge de neste årene, var det tydelig at forventningene er skrudd opp betraktelig.

Alle medlemmene i renteutvalget spår nå at styringsrenten vil være over tre prosent, noen enda nærmere fire prosent, innen utgangen av 2022. Det vil være først etter 2024 at medlemmene spår en styringsrente under tre prosent. øre.

alternativet er verre

Etter Feds rentemelding onsdag kveld har det vært flere grep fra Europas sentralbanker.

I Storbritannia hevet Bank of England renten med 0,25 prosentpoeng torsdag ettermiddag, den femte økningen på rad. Styringsrenten i Storbritannia er nå 1,25 prosent.

I likhet med Fed er også den britiske sentralbanken klar over at rentene må opp for å overvinne høy inflasjon, som i Storbritannia i april var på ni prosent. Dette er det høyeste nivået på 40 år, skriver CNBC. Inflasjonen i England ventes å være elleve prosent for oktober.

Også i Sveits, som ikke har hatt renteøkninger siden 2007, avduket sentralbanken torsdag den første økningen på 15 år, da styringsrenten ble satt opp til minus 0,25 prosent fra minus 0,75, prosent.

– De fleste begynner nok å bli enige om at alternativet er dårligere, det vil si at inflasjonen ikke styres. Det tror jeg aksjemarkedet og rentemarkedet vet også, sa sjefanalytiker Ole Håkon Eek-Nielsen. DN torsdag.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler sakene våre gjennom en lenke som leder direkte til sidene våre. Kopiering eller annen bruk av hele eller deler av innholdet kan kun gjøres med skriftlig tillatelse eller slik loven tillater det. For ytterligere vilkår se her.

Leave a Reply

Your email address will not be published.