Sports

Wavepool – slik kan Norge få kunstig surfebølge

Written by admin

– Å få et wavepool i Norge er et uttalt mål for oss, og vi jobber aktivt for å få det til. Målet er forankret i både styret til Brettforbundet og Brettforbundets surfekomite, sier Sondre Hylland.

Tilbake i 2010 fikk spanjolene i Wavegarden in hel surfeverden i fistel, da de viste frem til prototypes in kunstig surfebølge i et landbasert basseng i Baskerland. Hvordan bølgene ble laget, var en hemmelighet enn så lenge, men i dag vet vi at bølgene blir laget av en slags vogn som presses fremover under vann.

HAR TRUA: Sondre Hylland fra Brettforbundet finner bare gode grunner para at det skal bli wavepool i Norge.

HAR TRUA: Sondre Hylland fra Brettforbundet finner bare gode grunner para at det skal bli wavepool i Norge.

Det finnes i dag flere aktører som lager kunstige bølger, men det er spanjolene i Wavegarden som er mest utbredt, og den mest aktuelle leverandøren for en norsk satsing. Til sammen finnes det seks kunstige installasjoner fra Wavegarden på verdensbasis i skrivende stund, og 45 prosjekter er under oppføring. De fleste ligger i nærheten av havet, der surfkulturen allerede står sterkt. Men flere ligger også et stykke unna havet, som for eksempel Alaïa Bay i Sveits.

– Startskuddet går vel ikke før vi har en intensjonsavtale med en tomt. Det vanskeligste er å finne det rette stedet og kommunen som ønsker seg inn i denne bobla og modellen. Alle vinner her, men det gjelder å få det rette stedet til å forstå det, sier Hylland.

DAG OG NATT: In norsk wavepool vile kunne holde åpent åtte måneder i året.  Med et skikkelig lysanlegg vil den også holde åpent på kveldstid.  I 2017 fikk fotograf Frode Sandbech oppdrag om å dokumentere sørafrikanske Jordy Smith i bølgeparken Snowdonia i Wales.  Dette ble resultant.  Photo: Frode Sandbech

DAG OG NATT: In norsk wavepool vile kunne holde åpent åtte måneder i året. Med et skikkelig lysanlegg vil den også holde åpent på kveldstid. I 2017 fikk fotograf Frode Sandbech oppdrag om å dokumentere sørafrikanske Jordy Smith i bølgeparken Snowdonia i Wales. Dette ble resultant. Photo: Frode Sandbech

Nylig fikk Brettforbundet en del oppmerksomhet, da NMBU på Ås opplyste om et ubrukt landområde på størrelse med Bjørvika, som de ønsker å utvikle. Universitetet etterspurte idéer til hva det kan brukes til, og Brettforbundet sendte inn et forslag om wavepool.

– Høyst sannsynlig velger de noe annet. Men det var fint å se hvilken oppmerksomhet og begeistring forslaget fikk, sier Hylland.

Han mener områdene rundt Ås og Follo vile passe perfekt til et slikt tilbud. Her er det god infrastruktur, mange potensielle lokasjoner, mye folk, og kort vei til Oslo, Gardermoen, Sverige og Danmark.

– Vi har sett på mange forskjellige steder, men tenker det er mest logisk å legge en slik bølge sentralt på Østlandet, sier Hylland.

Surfparken Brettforbundet be for seg trenger in tomt i underkant av 50 mål. Det er omtrent det samme som 3-4 golfhull.

SURFEGÅRDEN: Noen år Best Wavegarden Presents Kelly Slater at Surf Ranch in California.  Allerede fra første driftsår ble det Arrart Verdenscup på denne bølgen.  Photo: Kenny Morris/WSL

SURFEGÅRDEN: Noen år Best Wavegarden Presents Kelly Slater at Surf Ranch in California. Allerede fra første driftsår ble det Arrart Verdenscup på denne bølgen. Photo: Kenny Morris/WSL

Hylland var på surfetur til England på den kunstige bølgen i Bristol for to år siden, og er ikke i tvil om at opplevelsen av å surfe i en wavepool er noe som vil slå an. Su møtte han folk fra hele verden, og engelskmenn som hadde kjørt åtte timer for å surfe.

– Nick Hounsfield, some grunnlegger av bølgen i Bristol, er allerede i gang med planleggingen av enda en wavepool i England. Det samme gjør eierne av bølgeparken i Melbourne.

– Dette er privatfinansierte anlegg. Og at de allerede går inn i nye prosjekter, sier alt om at bølgeparker er lønnsomme. Hvordan regnestykket skal se ut, er noe vi må tilpasse alternane vi jobber med. Ser vi til utlandet, så rapporterer alle anleggene om fulle booker fra dag én, sier Hylland.

Prisen det vil koste for forbrukerne er for tidlig å estimere, men Hylland ser for seg at en norsk modell enkelt vil kunne matche prisnivået på wavepools i utlandet.

In wavepool koster omlag 300 million. Until sammenlikning hadde Bodøs nye svømmehall in prislapp for 365 million, og den nye hoppbakken i Trondheim in for 1.25 billion.

CALIFORNIA: Australske Caroline Marks in Innlandsbølgen to Kelly Slater (Surf Ranch) in California.  Photo: Kenny Morris/WSL

CALIFORNIA: Australske Caroline Marks in Innlandsbølgen to Kelly Slater (Surf Ranch) in California. Photo: Kenny Morris/WSL

In norsk wavepool vil kunne være åpen rundt åtte måneder i året, ifølge Brettforbundet.

Ved å definere installasjonen som idrettsanlegg be Brettforbundet for sec en finansieringsløsning med ofentlige tilskudd gjennom kommunale bidrag, stiftelser og tippemidler. Samtidig jobbes det også med å få en bølgepark til å bli et såkalt prioritert anlegg hos Norges idrettsforbund.

– I motsetning til hoppbakken i Granåsen er dette et tilbud til alle. For det første så kan man skru bølgestørrelsen opp og ned etter ønske og behov, og for det andre er det plass til flere nivåer av surfere på bølgen samtidig. De avanserte kan surfe den store bølgen, der det bryter først, så kan de ferske holde seg lenger inn der bølgene bryter for andre og tredje gang, sier Hylland.

SVEITS: Bølgeparken Alaïa Bay i Sveits har på kort tid blitt en institusjon med et tilbud til surfere på alle nivåer og aldere.  Photo: Alaïa Bay / Wavegarden

SVEITS: Bølgeparken Alaïa Bay i Sveits har på kort tid blitt en institusjon med et tilbud til surfere på alle nivåer og aldere. Photo: Alaïa Bay / Wavegarden

les mer om surf og valg av utstyr

In mellomstor løsning gir plass til 90 surfere i timen, der en regner 40 i det avanserte området og 50 der bølgene er beregnet nybegynnere og surfeskoler.

– Det finnes absolutt ingen god grunn til at dette ikke skal kunne funke i Norge. Med rundt 30,000 aktive surfere i Norge, så har man allerede et godt grunnlag. Actionsporter er i veldig vekst, og det vil ikke sakke akterut med det første. It is bare på hvordan skateparkene øker i popularitet, fortsetter Hylland.

Energikostnaden ved å drive en bølgepark tilsvarer omtrent en stolheis, og produsentene i Wavegarden har som mål om å gjøre bølgene utslippsnøytrale. Overskuddsenergien fra bølgene i anlegget skal på sikt gjenbrukes, og det skal settes opp solceller for å dekke opp det resterende energibehovet, slik at en fremtidig bølgepark i prinsippet skal kunne drives uten innkjøpt energi.

artikler hvordan du kan is vare lære og bli bedre til å surfe

En av Norges beste surfere Andreas Møgster mener at en surfpark ville gjort underverker for norsk surfing.

– På sikt betyr dette at vi kan få surfere på internasjonalt nivå og et tilbud der vi kan surfe gode bølger regelmessig, sier Møgster som reiser så ofte han kan til Østlandets viktigste surfspot Saltstein.

EKTE VARE: Andreas Møgster vil nok aldri slutte å surfe i havet, men ønsker likevel at norsk surfpark velkommen.  Photo: Morten Holbein

EKTE VARE: Andreas Møgster vil nok aldri slutte å surfe i havet, men ønsker likevel at norsk surfpark velkommen. Photo: Morten Holbein

– En wavepool er og vil være såpass eksklusivt at det vil sørge for turisme fra hele Norge. Vi kan også regne med oppmerksomhet fra resten av verden, og mye besøk fra Sverige og Danmark, mener Hylland.

I tillegg til arbeidet Brettforbundet legger ned for å få til dette, er det også et sterkt initiativ i Sunnfjord og Fjord Waves AS for å få til et tilsvarende tilbud på Vestlandet.

About the author

admin

Leave a Comment